Bolighytta og lageret fra den første overvintringen på det antarktiske fastland. Byggekonstruksjonene fra Strømmen Trævarefabrikk holder i ekstreme værforhold. Foto: Paul Chaplin, ICOMOS, IPHC

- Som pionerbygning i Antarktis er Borchgrevink-hytta et internasjonalt kulturminne som ligger i det som er newzealandsk kravområde, sier presidenten i den internasjonale polararv komiteen, IPHC, og seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Susan Barr.

15 Fod på Kapp Adare
I sin beretning ”Nærmest Sydpolen” skriver Borchgrevink; ”De to smaa Træhuse, vi skal bo i, var hver 15 Fod i kvadrat og fra Golv til Loft 8 Fod høie. Året var 189 og nordmannen ledet en britisk ekspedisjon som tilbrakte et år på Kapp Adare.

Antarktis er det eneste kontinentet i verden der bostedet etter de første beboerne fortsatt står.

Vær og møkk
Både ekstremt vær og pingvinmøkk gjør at de første hyttene i Antarktis er utsatt for forfall.
På den to kilometer lange steinete stranden ved odden på Kapp Adare i Rosshavet, finnes den største kolonien av Adeliepingviner i Antarktis. Møkka bygger seg høyt og tett rundt byggverk. Den kan bli opptil en meter tjukk. I 2003 ble Borchgrevink-hytta renset for pingvinmøkk av den newzealandske kulturminnestiftelsen Antarctic Heritage Trust. Rensejobben må gjøres jevnlig. 

Strømmen Trævare
- Borchgrevink-hytta var den første bygning som ble satt opp på det antarktiske kontinentet, og det at den fremdeles står skyldes solide byggekonstruksjoner og materialer, sier Susan Barr.
Hun forteller at hytta er et viktig internasjonalt kulturminne også fordi Antarktis er et internasjonalt området i dag og fordi ekspedisjonen og dens ”etterladenskaper” berører minst 3 land direkte: Storbritannia, Norge og New Zealand.

Den gjenstående boligbrakka etter Borchgrevink hadde dobbelt gulv og var isolert innvendig med papp. For hus til spesielt værharde strøk anbefalte Strømmen Trævarefabrikk reisverk i tømmer, asfaltlag som ekstra isolerende lag i gulv, og stående panel innvendig. Deres hus ble blant annet brukt på Spitsbergen og på Island. Prefabrikkerte hus fra Strømmen finnes også på Grønland.  

Maleriet av Carsten Egeberg Borchgrevink henger i Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Bildet er malt av E. Hillyard Swinstead i 1901. Borchgrevinks eldste sønn Ridley var født da faren overvintret i Antarktis. Ridley ble en kjent tegner og maler.

Southern Cross
Den britiske ”Southern Cross”-ekspedisjonen skulle få den aller første overvintringen på det Antarktiske fastlandet. Borchgrevink fikk støtte av den velstående forleggeren Sir George Newnes, som sponset hele ekspedisjonen. 

Etter å ha blitt forsinket i pakkisen på vei sørover, ankret ekspedisjonsskipet opp 16. februar 1899 ved Kapp Adare som ligger på 170º14′ Ø.  

Det tok mannskapet 10 dager å losse byggeutstyr og forsyninger. Med om bord var også 75 sledehunder. Mennene oppdaget fort at dette var et av de mest utsatte og forblåste stedene, men ettersom vinteren var i anmarsj hadde de ikke tid til å flytte et annet sted.

Av de 10 deltakerne som overvintret var sju nordmenn, der i blant to samer. Øvrige deltakere var briter, hvor en var fra øya Tasmania utenfor Australia, som den gang tilhørte Storbritannia.

Borchgrevinks mål var at de skulle finne det magnetiske sydpolpunktet. Ekspedisjonen planla å klatre opp på polarplatået for å komme seg videre sørover. Men Kapp Adare er isolert av alpine fjell og krevende breer og is, noe som begrenset ekspedisjonens planlagte studier og oppdagelser.

- En pioner-ekspedisjon
I januar 1900 kom skipet ”Southern Cross” tilbake og hentet overvintrerne. Før de satte kursen nordover, tok de en oppdagelsestur sørover. På denne turen fant de Hvalbukta, som siden skulle bli der utgangspunktet ”Framheim” ble etablert for Amundsens sydpolferd.

- Borchgrevink og hans menn var pionerer. Selv om nordmenn var sterkt representert på denne ekspedisjonen, ble den i Norge regnet som britisk, forteller Susan Barr. 

Tilbake i England kom Borchgrevink i skyggen av den britiske polarforskeren Robert Falcon Scott. Polarinteressen var rettet mot hans første Antarktis-ekspedisjon i 1901. Hytta etter Borchgrevink og mennene ble igjen brukt i 1911, av en gruppe fra Scotts siste og fatale ”Terra Nova”-ekspedisjon. 

Omsider kom Borchgrevink hjem til Norge og døde i en alder av 69 år i 1934 hjemme på Slemdal i Oslo.  
 
Signe Ihlen Tønsberg, Riksantikvaren