r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Forvaltningsnytt

FoU-midler fra Riksantikvaren i 2017

Fem forsknings- og utviklingsprosjekter får støtte fra Riksantikvaren i 2017, blant annet to prosjekter om stavkirkene. Dette bildet er av Hopperstad stavkirke. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Skriv

Riksantikvaren har fordelt 1,2 millioner kroner til fem forsknings- og utviklingsprosjekter. 

Vi mottok 36 søknader fra 19 ulike institusjoner som til sammen utgjorde opp mot 13 millioner kroner. Av disse ble fem prosjekter fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), NTNU Vitenskapsmuseet, Fortidsminneforeningen, SINTEF Byggforsk og Stavanger maritime museum valgt ut.

Prosjektene faller innenfor Riksantikvarens fire prioriterte forskningsbehov for perioden 2016–2020:

  • kulturminner, kulturmiljøer og landskap i møte med klima- og miljøutfordringer
  • kulturminnenes samfunnsbetydning og samfunnsbidrag
  • forvaltningsmodeller og virkemiddelbruk
  • de fysiske kulturminnene

Disse fem prosjektene har fått midler: 

Stavkirker i fremtidens klima - står de trygt? NIKU (kr 210 000)

Hovedformålet med prosjektet til NIKU er å formidle stavkirkenes situasjon i fremtidens klima i et internasjonalt tidsskrift, som for eksempel Journal of Cultural Heritage.

Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i erfaringene fra Stavkirkeprogrammet samt materialet som ble samlet inn av NIKU i forbindelse med oppdraget «Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima (2015–2017)». 

Hensikten med dette prosjektet er å ta det nevnte oppdraget et skritt videre, løfte blikket og problematisere hvor risikoutsatte stavkirkene som samlet kulturarv er.

Miljøvennlig oppgradering og rehabilitering av gamle og verneverdige bygninger (MIL-ORG). SINTEF Byggforsk / NIKU (kr 250 000)

Prosjektet, som er et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk og NIKU, ønsker å fokusere på hvordan vi kan oppnå riktig oppgradering av verneverdig bygningsmasse, som et bidrag til en bærekraftig utvikling.

Gjennom prosjektet vil det blant annet bli kartlagt hvordan miljødeklarasjoner/EPD'er fungerer innenfor byggenæringen og hva som er gjort på livssyklusanalyser og EPD'er innen verneverdig bebyggelse nasjonalt og internasjonalt. 

Kysterosjon og pinneved langs Jærkysten – et forskningsprosjekt om fremtiden for Jærens strender. Stavanger maritime museum (kr 250 000)

Hvilke konsekvenser kan klima- og miljøutfordringene som vi nå opplever få for kulturminner på Jærstrendene? Dette er hovedproblemstillingen til prosjektet til Stavanger maritime museum.

Gjennom prosjektet vil museet undersøke om de kan spore økt kysterosjon, hvilke konsekvenser kysterosjonen har for våre maritime kulturminner og hvordan fremtiden ser ut for jærstrendene og de mange vrakene vi finner her.

Workshop om kysterosjonsproblematikk, publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift, digital utstilling, ulike publikumsarrangement og løpende rapportering på sosiale medier vil også være en del av prosjektet.

Avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark. Metodevalg og forvaltningsimplikasjoner. NTNU Vitenskapsmuseet / NIKU (kr 250 000)

Målene for prosjektet om avgrensning av arkeologiske kulturminner i dyrkamark er å undersøke:

  • anvendelighet og presisjon av storskala geofysisk kartlegging versus registrering- og utgravningsresultater ved maskinell flateavdekking.
  • hvordan ulike datasett kan anvendes for avgrensning, prognosedannelse, prosjektering og budsjettering av videre arkeologiske undersøkelser, samt hvordan resultatene fra de ulike metodene forholder seg til undersøkelsesplikten jfr. Kulturminneloven §9. 

Prosjektet er et samarbeid mellom NIKU og NTNU Vitenskapsmuseet.

Prosjektet Hopperstadciboriet før og nå. Fortidsminneforeningen (kr 250 000)

I skipet i Hopperstad stavkirke står et ciborium, en baldakin båret av søyler over et sidealter. Ciboriet dateres stilistisk til 1300-tallet, men det knytter seg stor usikkerhet til datering av materialene inne i hvelvet og på østgavlen i ciboriet. Spørsmål som tidligere har vært drøftet er om disse er fra middelalderen, om de senere har blitt helt eller delvis overmalt, eller om de er fra 1880-tallet.

Målet med prosjektet til Fortidsminneforeningen er å finne ut hvordan ciboriet i Hopperstad stavkirke kan ha sett ut da det var nytt samt å forsøke å datere takmaleriene, utvalgte bygningselementer og det ytre taket på ciboriet.

Les mer om forskning på kulturminnefeltet på vår temaside om forskning og utvikling.