r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i februar

Buret på Fagerbakken – en ikonisk samisk bygningstype

Buret på Fagerbakken i Ørjedal, Hattfjelldal kommune. Foto: Elin Kristina Jåma, Sametinget

Skriv

Med sine fire stødige stolpebein er buret på Fagerbakken i Hattfjelldal kommune en slående bygning der det møter deg i skogkanten.

En av de eldste bygningene i kommunen

Buret på Fagerbakken er datert til perioden 1775-1800 og regnes som en av de eldste bygningene i Hattfjelldal kommune i Nordland. I den nylig utgitte boka Byggeskikk i Sápmi (Sjølie 2016) kalles det en mellomting mellom et stabbur (áiti) og en njalla, det vil si et lagerhus som er bygd på stolper for å unngå rovdyr, ikke minst jerv.

Opprinnelig var Fagerbakken en sommerboplass for en reindriftsfamilie. Ifølge det lokale samiske kultursentret, Sijti Jarnge, bodde familien Thomas Andersen på plassen fra 1786–1826, og før den tid bodde familjen Sjulsen her. En stund har buret også stått som et vanlig stabbur (uten stolper) på en gård i bygda. Da gårdeieren døde rundt 1930, ble det imidlertid ført tilbake til sin opprinnelige plass og gjenoppsatt av Norsk Folkemuseum.

At buret står i Ørjedalen er ingen tilfeldighet. I gamle dager skal det ha stått mange kåter (gammer) i Ørjedalen, som er et område med både samisk og norsk bosetning. Ifølge bygdetradisjonen skal navnet på dalen stamme fra nybyggeren Ørjan Gregussen, som var en av de første nordmenn som etablerte seg i området. Blant samene i dalføret ansees imidlertid Ørjedalen som en fornorsket uttale av det samiske stedsnavnet Orrevuemie. Denne benevningen kommer fra ordet årrodh - bo, oppholde seg. Navnet skal fra gammelt bety dal, der det bor mange folk, altså en tett befolka dal.

Adkomsten til buret er via en liten dør, med en stige som hjelpemiddel. Stigen tas ned når den ikke er i bruk. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Kjært barn har mange navn

Buret er en bygningstype som på mange måter er karakteristisk for samiske bygningsmiljøer: en liten lagerbygning som enkelt kunne settes opp eller tas ned og flyttes ved behov. Slike bur eller stabbur har vært brukt både av reindriftssamene og av de fastboende samene til oppbevaring av matvarer eller gjenstander, eller som soveplass om sommeren. I Nielsen og Nesheims samiske ordbok fra 1979 regnes det opp minst ti forskjellige typer samiske stabbur, med betegnelser som varierer etter bruk, konstruksjon og plassering.

Ofte er de bygd av lafta tømmer og i enkelte områder hevet over bakken på lave eller høye stolper. Disse stolpene er gjerne framstilt av nedre del av en tømmerstamme, med røttene intakt, og gir stolpeburene deres karakteristiske utseende. Stolpene skulle forhindre at dyr kom seg inn i buret.

Stabburets plass i samisk byggeskikk

Ifølge Sjølie har stabburet spilt en spesiell rolle og hatt høy status i samisk byggeskikk. Det kan kanskje forklare at så mange av dem fremdeles er bevart, til tross for at de eldste er fra 1700-tallet. De utgjør ca. 1/3 av de automatisk fredete samiske bygningene som er registrert over de senere år.

En annen årsak kan være at de på grunn av størrelsen vanskelig kunne brukes til noe annet enn sitt opprinnelige formål og derfor har unngått stadige ombygninger. Dessuten var de små og lette nok til å kunne flyttes til stadig nye tomter når det var behov for det. Kanskje viser dette at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom stedfasthet og bevaring.

De fleste forbinder kanskje samiske stabbur med rekkene av såkalte verddestabbur, det vil si reindriftssamenes lagerhus hos de fastboende. Det er ikke så mange igjen av disse karakteristiske rekkene, og en av grunnene er nettopp flyttbarheten, som har ført til at enkelte stabbur er fjernet fra rekka og flyttet et helt annet sted.

Tråante 2017

I 2017 er det nærliggende å trekke noen tråder fra buret i Hattfjelldal til det storslåtte jubileet Tråante 2017, som markerer 100 års-dagen for det første samiske landsmøtet i Metodistkirka i Trondheim i 1917. Den best kjente av initiativtagerne til dette var samekvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931), som kom fra Hattfjelldal-traktene.

Buret på Sverresborg i Trondheim. Foto: Elin Kristina Jåma, Sametinget

For de som ønsker å se et bur av lignende type som det fra Ørjedal og andre eksempler på samiske bygninger, er det verdt å ta turen innom Sverresborg dersom man allerede er i Trondheim for jubileet – eller ved en annen anledning!

Referanser:

Les mer om det samiske landsmøtet i 1917 og samiske kulturminner i Riksantikvarens magasin Alle tiders 2016.