r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne

Fra gruvesamfunn til forskningsstasjon

Ny-Ålesund ligger på sørsiden av den tre mil lange Kongsfjorden, Kings Bay. Navnet fikk gruvesamfunnet fra byen der Kings Bay Kull Comp. A/S ble stiftet den 12. desember 1916. Foto: Superchilum (CC BY-SA), via Wikimedia Commons

Skriv

Kulturminnene i Ny-Ålesund vitner om at stedets historie er uløselig knyttet til kullgruvedrift og gruveselskapet Kings Bay Kull Comp. AS. I dag er det internasjonal forskning som har inntatt stedet.

Gruvesamfunnet vokser fram

I 1917 kom den første båten med arbeidsfolk, gruveutstyr og materialer til Ny-Ålesund på nord-vestsiden av Svalbards største øy, Spitsbergen. Her skulle gruveselskapet Kings Bay Kull Comp. A/S bygge en ny by for 250-300 innbyggere. Snart fikk Ny-Ålesund alt det gruvesamfunnet trengte med blant annet boliger, skole, kraftverk, verksteder, kai og telegrafstasjon.

De 29 fredete bygningene i Ny-Ålesund vitner om tida fra da gruvesamfunnet ble etablert for 100 år siden og den videre utviklingen av stedet 

Arbeidsstyrken ved Kings Bay Kull Compagni, sommeren 1918. Foto: Sigvald Moa (Public Domain), Riksarkivet, via Wikimedia Commons

Lokomotivet, som ble produsert i Berlin i 1909, er et av de første damplokomotivene som kom til Ny-Ålesund i 1917. Antakelig var det i drift frem til slutten av 1950-årene. Foto: Mijnnaam (public domain), via Wikimedia Commons

Direktørboligen i Ny-Ålesund, som lå i utkanten av bebyggelsen, var det flotteste huset på Svalbard i 1918. I dag er den mest kjent som «Amundsenvillaen» ettersom Roald Amundsen bodde her i perioder. Senere har det også vært bar, leiligheter, sykestue og legekontor her. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren 

Kappløpet mot Nordpolen

Kappløpet mot Nordpolen skulle gjøre Ny-Ålesund verdenskjent på 1920-tallet. Med sin beliggenhet langt mot nord og et gruvesamfunn som kunne tilby ulike tjenester, var dette et naturlig utgangspunkt for arktiske ekspedisjoner.

Både Roald Amundsens ekspedisjon med luftskipet Norge i 1926 og Umberto Nobiles ferd mot Nordpolen to år senere med luftskipet Italia hadde Ny-Ålesund som utgangspunkt. Det må ha vært litt av et syn da luftskipene kom inn Kongsfjorden og landet her.

Den 35 meter høye fortøyingsmasten til luftskip står fortsatt i Ny-Ålesund som et minne om ekspedisjonene og kappløpet mot nord.

Ny-Ålesund med Amundsens luftskiphangar i bakgrunnen til venstre. Foto: ukjent, Riksantikvaren

Telegrafen i Ny-Ålesund hadde en sentral rolle i et av verdens nordligste samfunn. Den var selve livslinjen til storsamfunnet og til familie og venner langt borte. Foto: Stein Domaas, Telemuseet (CC BY-SA), via Wikimedia Commons 

Turistene kommer

Med økt satsing på turisme, ble det også økt aktivitet i byen fra midten av 1930-tallet. Sommeren 1936 anløp åtte store turistskip med over 4 000 turister, og året etter hadde tallet på turister nesten doblet seg. Med et stort antall turister, var det også behov for hotell, og i 1937 ble A/S Nordpolhotellet stiftet.

Under innvielsesmiddagen for det ferdiginnredete hotellet den 3. september 1939 kom meldingen om at Tyskland hadde gått inn i Polen, og at andre verdenskrig var i gang.

Krigen satte sine spor

Selv om det ikke var krigshandlinger i Ny-Ålesund, satte andre verdenskrig også sine spor her. Beboerne ble evakuert til Skottland ettersom de allierte ikke kunne beskytte Svalbard. Før evakueringen fra Ny-Ålesund ble kraftstasjonen, radiomasten, jernbanespor og gruveinnganger ødelagt for å hindre tyskerne i å ta anleggene i bruk.

Så snart krigen var over ønsket Kings Bay Kull Comp. A/S å starte opp igjen gruvedriften, i samarbeid med Store Norske Spitsbergen Kulkompani som eide gruvene i Longyearbyen. Utstyr, proviant og personal ble skipet nordover, og gruvedriften kom raskt i gang da kullmarkedet var bra.

I 1949-50 ble fire hus fra 1912 flyttet fra Ny-London på Blomstrandhalvøya til Ny-Ålesund. Husene ble benyttet til familieboliger for ansatte i Kings Bay Kull Comp. A/S. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren  

Nedtur og ny optimisme

Det første tiåret etter krigen ble vanskelig for gruvesamfunnet. Kraftstasjonen brant i 1948, 42 mann mistet livet i ulykker og i 1953 ble driften stanset.

I 1956 vedtok Stortinget en langsiktig drift og modernisering av gruvene og gruvebyen. Det betydde ny bygge- og anleggsvirksomhet, en fordobling av befolkningen og ny optimisme for gruvesamfunnet.

Familieliv og velferd

Ny-Ålesund skilte seg fra de andre gruvebyene på Svalbard ved at det bodde mange barnefamilier her. Selv om stedet var lite og isolert var det mange muligheter til å delta på ulike aktiviteter, både for barn og voksne.

Her var det blant annet bibliotek, samfunnshus med kino, teatergruppe, idrettslag, speider, orkester og kvinneforening. Velferdskomiteen og Arbeiderforeningen organiserte fester, og gruvesamfunnet hadde egen lokalavis. Det var også planer om å bygge en kirke her, men disse planene ble aldri gjennomført.

5. november 1962 fikk verdens nordligste kullgruvesamfunn en tragisk slutt. Etter en eksplosjon i en av gruvene mistet 21 gruvearbeidere livet. Denne ulykken satte kroken på døra for kullgruvedriften i Ny-Ålesund.

I dag er Ny-Ålesund et forskningssamfunn med en rekke norske og utenlandske institusjoner. I denne bygningen holder Kartverkets geodetiske jordobservatorium, som kartlegger bevegelser på jordoverflaten, til. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren

Nye tider: forskningen overtar

Etter at gruvedriften ble nedlagt, ønsket myndighetene å finne alternative bruksområder for bygningene i Ny-Ålesund. Det gamle gruvesamfunnet utviklet seg snart til å bli et forskningssamfunn, og i dag er Ny-Ålesund et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning der folk fra hele verden møtes.

Mye har med andre ord skjedd fra gruvesamfunnet Ny-Ålesund begynte å vokse fram for 100 år siden til forskningssamfunnet satte sitt preg på stedet. Men selv om nye forskningsstasjoner og andre bygninger er satt opp i de senere årene, er bystrukturen stort sett slik den var i 1963 da gruvedriften opphørte.

Kilder:

  • Per Kyrre Reymert: Ny-Ålesund. Utgitt av Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen 2016
  • Ny-Ålesund. Forvaltningsplan for de fredete bygningene i tettstedet. Rapport fra Sysselmannen på Svalbard, 2008
  • Om Ny-Ålesund i Wikipedia 
  • Kulturminnesøk

Kulturminnevern på Svalbard

Kulturminnevernet på Svalbard administreres av Sysselmannen.

I henhold til svalbardmiljøloven er alle faste og løse kulturminner fra før 1946 automatisk fredet.