r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Vil overvinne hindringer for kulturarvsbedrifter

Historiske Villa Åmot i Sunnfjord har ti overnattingsrom, konsert- og selskapslokale med mer. Foto: Dagrunn Reiakvam

Skriv

Stiftelsen Norsk Kulturarv har, med støtte fra Riksantikvaren, fått gjennomført en undersøkelse av hvilke hindre offentlige regelverk kan skape for næringsvirksomhet i kulturminner.

Nå er rapporten klar, og den slår fast at det er mulig å løse de fleste utfordringene som oppstår.

Det er mange som driver næringsvirksomhet i kulturminner, og inntektene er et viktig bidrag til arbeidet med å vedlikeholde kulturminnene. Denne typen aktører møter imidlertid reguleringer og krav som kan gjøre driften utfordrende.

Regelverket i seg selv kan ha gode intensjoner, men bruken av regelverket er ofte i liten grad tilpasset dem som driver næring i eldre bygninger.

– Mange av våre medlemsbedrifter har støtt på utfordringer når de vil drive næring i sine gamle bygg. Vi ønsket å undersøke hva som kan gjøres med det, sier Erik Lillebråten, direktør i Norsk Kulturarv.

På oppdrag fra Norsk Kulturarv har rådgivningsfirmaet Oslo Economics (OE) kartlagt disse utfordringene, i rapporten "Vern gjennom bruk – Hva hindrer næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturminner?" Den ferdige rapporten baserer seg på informasjon innhentet gjennom en spørreundersøkelse til innehavere av det nasjonale Kvalitetsmerket Olavsrosa, og oppfølgende dybdeintervjuer av flere myndighetspersoner og eiere av kulturminner.

Røkenes gård og gjestehus i Harstad er et av eksemplene i rapporten.  Foto: Tommy Simonsen

Ulik praktisering av regelverk

Rapporten viser at den største utfordringen, sett fra eiernes side, er praktiseringen av dagens regelverk – særlig i forbindelse med ombygging eller utvidelse av eksisterende bygg eller nybygg.  Regelverket i seg selv synes å være fleksibelt nok til at det i de fleste tilfellene går an å finne praktiske løsninger som tilfredsstiller kravene samtidig som kulturarven ivaretas.

Men ulik praktisering av regelverket skaper uforutsigbarhet, og eiere av kulturminner opplever også at de må bruke lang tid og betydelige ressurser på å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å få en lønnsom næringsvirksomhet.

Røkenes gård og gjestehus har vært familiedrevet siden 1673. I møte med dagens regelverk oppstår det utfordringer på ulike områder. Foto: Bent Raanes

Ulike utfordringer

Rapporten viser at eierne møter hindringer på ulike reguleringsområder. Et eksempel er byggeteknisk forskrift (TEK 10), med krav til brannsikkerhet og rømningsveier som det kan være vanskelig å oppfylle i gamle bygg. Energikrav kan også by på utfordringer når det gjelder isolasjon og ventilasjon. Krav fra Mattilsynet i forbindelse med produksjon, servering og salg av mat og drikke kan også være en utfordring.

–Når nødvendige krav for å ivareta sikkerhet, liv og helse er ivaretatt, bør det være mulig å kunne være mer fleksibel overfor eiere av kulturminner. Hvis praktiseringen av regelverket er for streng, vil det ikke bare være et tap for den enkelte eier, men også for samfunnet. I mange tilfeller gjør næringsvirksomhet at flere får oppleve kulturminner, sier riksantikvar Jørn Holme.

På Røkenes gård har det gamle fjøset fra 1899 blitt restaurert og bygget om, og fungerer i dag som restaurant, selskapslokale og galleri. Foto: Rolf Kulseng Ytterstad

Forslag til løsninger

Rapporten slår fast at det er mulig å løse de fleste utfordringene som oppstår når man driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i kulturminner. Mattilsynet oppleves gjennomgående som løsningsorienterte, mens branntilsyn oppleves som uforutsigbart. Utfordringer knyttet til byggteknisk forskrift i forbindelse med ombygging synes å være mest omfattende.

Det er ikke opplagt et behov for å endre dagens regelverk. Regelverket gir allerede i dag rom for å finne gode praktiske løsninger, men det bør vurderes om ulike typer regelverk kan ha flere eksplisitte formuleringer om at kulturminner er unntatt fra deler av regelverket, slik som i energibestemmelsene i TEK10. Eventuelt kunne slike formuleringer vært tydeligere med i veiledningsmaterialet til regelverket.

Rapporten foreslår også en bestepraksis, der alle involverte myndighetsorganer møter eier av kulturminnet for et felles møte. På et slikt møte kan man drøfte mulige utfordringer og løsninger på et tidlig stadium og se på hvordan andre har løst lignende situasjoner. Rapporten foreslår også eksempelsamling, kompetanse- og servicesenter, tydelige retningslinjer fra Riksantikvaren og målrettede tilskudd som mulige tiltak som kan ha god virkning.