Riksantikvaren
 |
| Populært turområde: Dronningberget på Bygdøy. Foto: Mette Eggen @ Riksantikvaren |
I 1837 kjøpte kong Karl Johan et større område på Bygdøy for egne midler. Han ønsket å tilrettelegge området som folkepark for allmuen, slik han også gjorde i Djurgården i Stockholm. Kong Karl Johans hensikt bar å legge til rette for friluftsliv, opplysning og underholdning i et vakkert landskap for befolkningen i de raskt voksende og stadig tettere hovedstaden. Folkeparken på Bygdøy ble utviklet etter europeiske forbilder, med severdigheter som lysthus, utsiktplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter.
I tillegg til severdigheter ble skog og park skjøttet for å ta seg best mulig ut. Det var den engelske landskapsstilen som var forbildet. Landidyllen med gårdsbruket som naturlig ingrediens var et blikkfang, med buktende stier gjennom landskapet.
I 1898 flyttet Norsk Folkemuseum til Bygdøy og noen år senere ble Oscar IIs bygningssamling fra 1881 innlemmet i museet.
Enestående
I nyere tid har folkeparken og severdighetene der i stor grad forfalt. Noen kulturminner er allerede istandsatt, slik som Sæterhytten. Andre planlegges istandsatt i årene som kommer. Deler av park- og hageanleggene er i dag så gjengrodd at de framstår som "uberørt natur". Det mangfoldige landskapet gir oss, sammen med de enkelte kulturminnene i den gamle Folkeparken, kulturmiljøet på Bygdøy. Et enestående kulturminne i Norge.
