St Georgs kapell i Skoltebyen, Neiden, er Norges minste sakrale bygning. Foto: Jon Brenna, Riksantikvaren

- Alle anlegg som ble fredet i perioden 1923 – 1979 er borte. Desto viktigere er det å belyse Finnmarks bygningsarv, slik den var og slik den er i dag. Dette har vi nå gjort, i godt samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sametinget, sier Jørn Holme.

Fredninger i Finnmark

I Finnmark ble det fredet fire anlegg i 1942. I likhet med andre bygninger i fylket ble imidlertid disse bombet og brent under den tyske okkupasjonsmaktens tilbaketrekking i 1944. Etter dette ble det ikke fredet bygninger i Finnmark før på 1990-tallet.

Hensikten fredningsgjennomgangen er at man på nytt skal få presisert omfanget av, formålet med og innholdet i eldre fredningsvedtak. Det er i dag vedtaksfredete bygg i Finnmark, men disse fredningene er vedtatt etter 1978. Da ble ny kulturminnelov vedtatt, samtidig som prosessen knyttet fredning ble langt grundigere. Dermed er disse fredningene ikke del av prosjektet Fredningsgjennomgangen.

Spennende bygningsarv

I gjennomgangen av fredete anlegg i hvert fylke utarbeider Riksantikvaren og fylkeskommunen en artikkel/et faktaark som sier noe om byggeskikken i det aktuelle fylket. I tillegg ser på hva som ble fredet fra 1920- til 1970-tallet og hvorfor.

Et slikt faktaark er også laget om Finnmark. I motsetning til de øvrige fylkenes faktaark som kun omhandler bygninger fredet frem til 1978, omhandler faktaarket for Finnmark fredningsvedtak gjort fram til i dag. Faktaarket for Finnmark er utarbeidet i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Faktaarket om Finnmark kan leses eller lastes ned i sin helhet fra Riksantikvarens hjemmesider.

Last ned faktaark her.