Tyssedal kraftstasjon. Foto: Birger Lindstad©Riksantikvaren

Den akselererende de-industrialiseringen i våre dager vil etter hvert skape en økende kategori kulturminner - nedlagte og forlatte industrilokaler og anlegg. Denne utviklingen, og arten og størrelsen på de mange komplekse industrianleggene fra 1900-tallet, representerer en utfordring for kulturminnevernet.

Kulturminner og kulturmiljøer må sees i en helhetlig, fysisk sammenheng som inkluderer bygninger og produksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniske innretninger og anlegg.

I 1994 la Riksantikvaren fram Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Her konkluderes det med at bevaring av større tekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljøer krever så mye ressurser at bare et begrenset antall anlegg kan prioriteres i nasjonal sammenheng, og at det må være en politisk beslutning å sette av nok ressurser til å føre arbeidet videre.

Fra 1991 er det blitt bevilget midler til sikring og istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner over en egen post i statsbudsjettet. Målet har vært å bidra til drift av utvalgte anlegg slik at disse kan utøve virksomheten etter formålet.

I perioden 1990-2010 er det bevilget 307 millioner kroner over Riksantikvarens budsjett til 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg. Av disse er 10 valgt ut for spesiell oppfølging for å konsolidere driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet: 

• Fetsund Lenser
• Folldal gruver
• Neptun sildoljefabrikk
• Næs Jernverksmuseum
• Kistefos Træsliberi
• Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk
• Salhus Tricotagefabrik
• Sjølingstad Uldvarefabrik
• Spillum dampsag og høvleri
• Tyssedal kraftstasjon

I tillegg har Rjukanbanen og Sellevåg Treskofabrikk også vært fulgt opp -  førstnevnte som et ledd i Riksantikvarens storstilte satsning på vannkraft og industri, den andre som eksempel på landets småskalaindustri.Les mer om hvert enkelt anlegg via venstremenyen.