Kulturminner
Kulturminner er konkrete spor etter menneskers liv og virke. De omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Se kulturminneloven § 2 første ledd.

Kulturminner kan for eksempel være hus, gravhauger, tufter, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner. Faste kulturminner er forankret i bakken.

Kulturmiljø
Et kulturmiljø er et område der kulturminner danner en sammenheng. Kulturmiljøer kan for eksempel være en bydel, et gårdstun med landskapet rundt, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Se kulturminneloven § 2 annet ledd.

Landskap
Landskap brukes som samlebetegnelse på våre omgivelser utendørs; både det naturgitte og det menneskeskapte og er formet av samspillet mellom dem. Begrepet favner helheten i alle typer landskap, som jordbrukslandskap, industrilandskap, kystlandskap, bylandskap og fjellandskap.

Kulturlandskap
Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av mennesker, og begrepet brukes når det fokuseres på den menneskelig påvirkningen i landskapet. Tilsvarende brukes naturlandskap for å gripe fatt i landskapets geologiske og biologiske innhold.

Fredete kulturminner
Et fredet kulturminne er et fast kulturminne eller en båt som myndighetene mener har så stor kulturminneverdi at det må bevares for ettertiden. Kulturmiljøer kan også fredes. At et kulturminne er fredet innebærer at endringer av det må godkjennes av myndighetene. Loven som brukes ved fredning er kulturminneloven og Svalbardmiljøloven.

Automatisk fredete kulturminner
Automatisk fredete kulturminner er faste kulturminner som er fredet direkte etter lov uten særskilt vedtak.

Disse kulturminnene er automatisk fredet:

• Alle faste kulturminner fra før 1537. Se kulturminneloven § 4
• Samiske kulturminner eldre enn 100 år.
• Stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 – 1649, dersom ikke annet er bestemt.
• Alle kulturminner på Svalbard fra før 1946.

Statlig eiendomsrett:
Når det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne en eier, har staten eiendomsrett til:

• Løse kulturminner fra før 1537 som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte.
• Samiske kulturminner av samme art som er eldre enn 100 år.
• Mynter fra før 1650.
• Skipsfunn som er mer enn 100 år. Se kulturminneloven § 14.

Fredet etter enkeltvedtak
Kulturminner som ikke er automatisk fredet, kan fredes gjennom vedtak etter kulturminneloven og Svalbardmiljøloven. Vedtaksfredning kan omfatte bygninger og anlegg m.v. yngre enn 1649, kulturmiljøer og båter.

Verneverdig / Bevaringsverdig
At et kulturminne er verneverdig eller bevaringsverdig, betyr at noen vurderer det som så verdifullt at det bør tas vare på. Begrepene betyr det samme og brukes om hverandre.

De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. 

Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven, blant annet ved å regulere områder til spesialområde bevaring.
 
En annen måte å signalisere verneverdi på, kan være listeføring. Eksempler på slike lister er Byantikvaren i Oslos ”Gule liste”, Riksantikvarens fartøyvernliste, landsverneplaner eller listen over statens kulturhistoriske eiendommer.

De fleste verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner er ikke formelt vernet, men tas allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eksempelvis organisasjoner eller enkeltmennesker.

SEFRAK-bygninger
Dette er bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner). Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, i Finmark før 1945. Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen, ikke verneverdi.

Restaurering
Restaurering av et kulturminne betyr at det settes i stand på en slik måte at det beholdes mest mulig som tidligere.

Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Det kan være slik det var da det ble laget eller oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av disse stadiene.

Konservering
Konservering av et kulturminne betyr at man sikrer det så godt som mulig mot ødeleggelser. Disse ødeleggelsene kan være forårsaket av naturlig nedbrytning, eller av menneskelig inngripen. For bygninger brukes vanligvis begrepet istandsetting.

Istandsetting/utbedring
Istandsetting betyr større arbeider for å bringe en bygning eller bygningsdel opp på ordinært vedlikeholdsnivå, der bare ordinært vedlikehold vil være nødvendig senere.

Vedlikehold
Vedlikehold betyr arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje, eller for å rette opp uforutsette skader eller mangler.