Riksantikvaren
 |
| De eldste delene av Nes kirkeruin stammer fra 1100-tallet. Kirken ble rammet av lynnedslag og brant i 1854, og den har siden stått som ruin. Foto: ©Riksantikvaren |
Med en ruin menes i denne sammenhengen restene etter anlegg som er bygget av stein eller tegl lagt i kalkmørtel, og som er fra før reformasjonen (1537). Med bakgrunn i tidligere arbeid med ruinene og en grov tilstandsvurdering foretatt i 2005 har Riksantikvaren vurdert hva som skal gjøres med de enkelte ruinene. Arbeidet gjennomføres i regi av Bevaringsprogrammet for ruiner (Ruinprogrammet).
Arbeidet i Ruinprogrammet
De fleste ruinene finner vi i Oslo og på Østlandet, men det er også mange på Vestlandet og i Trøndelag. Konservering, skjøtsel og tilrettelegging av de 12-15 største ruinanleggene i landet blir prioritert i programmet. Det samme blir ruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Siden oppstart i 2006 er ti anlegg ferdig konservert. Med “ferdig” menes at de er satt i stand slik at de bare trenger vanlig ettersyn og vedlikehold av murverk og omgivelser. Det må likevel påregnes enkelte større tiltak framover også på de anleggene som nå anses som ferdige. Det pågår for tiden restaurering av tolv ruinanlegg.
Kompetanseutvikling og informasjon
Kunnskaps- og kompetanseutvikling er en viktig del av arbeidet med sikring av middelalderruiner. Å konservere en ruin slik at den skal tåle de samme påkjenningene som en bygning med tak, er en utfordring. Til dette kreves spesialkompetanse, og kurs for murere som er engasjert i dette arbeidet er en viktig del av programmet. For å gjøre ruinene kjent som en del av kulturarven vår, arbeides det med informasjon og formidling blant annet via faktaark, utstillinger og film.
Se faktaark, statusrapport og prosjektplan for nærmere informasjon om de enkelte ruinene:
Til faktaark om de ulike ruinene (pdf/Riksantikvarens vitenarkiv)
.............................................
