Tyssedal kraftstasjon i Hordaland. Foto: Birger Lindstad©Riksantikvaren

Endringer i industri og næring har skapt en økende kategori kulturminner i form av nedlagte industrilokaler og anlegg fra 1900-tallet og tidligere. Slike kulturminner må sees i en helhet som inkluderer bygninger og produksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniske innretninger og anlegg. Til sammen gir dette en spennende fortelling om norsk industrihistorie.

11 prioriterte anlegg

De mange komplekse industrianleggene representerer en utfordring for kulturminnevernet. Både istandsetting, drift og vedlikehold krever store ressurser. I perioden 1990-2010 fikk 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg tilskudd fra Riksantikvaren. Et begrenset antall av disse er valgt ut for videre oppfølging gjennom Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner. Følgende elleve anlegg er i dag en del av bevaringsprogrammet og blir tildelt midler som bidrar til å sikre driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet: 

• Fetsund Lenser. Les mer her
• Folldal Gruver. Les mer her
• Neptun Sildoljefabrikk. Les mer her
• Næs Jernverksmuseum. Les mer her
• Kistefos Træsliberi. Les mer her
• Klevfoss Cellulose & Papirfabrik. Les mer her
• Salhus Tricotagefabrik. Les mer her
• Sjølingstad Uldvarefabrik. Les mer her
• Spillum Dampsag & Høvleri. Les mer her
• Tyssedal kraftanlegg. Les mer her
• Rjukanbanen. Les mer her

I tillegg har Sellevåg Treskofabrikk vært fulgt opp som et eksempel på landets småskalaindustri. Les mer her