Riksantikvaren
 |
| Nøtterøy Historielag driver vegetasjonsskjøtsel på Hella gravfelt, mai 2008.Fotograf Jan Lindh Kulturarv, Vestfold fylkeskommune. |
Mangfoldet av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer er stort. En gravhaug, en fangstgrop eller en steinalderboplass kan fortelle oss mye om hvordan mennesker i tidligere tider har levd. For at dette skal kunne oppleves av publikum, må de arkeologiske kulturminnene gjøres tilgjengelig. Det kan for eksempel skje gjennom god skilting og bedret adkomst i form av stier eller ramper. For de aller fleste kulturminnene er det også svært viktig å hindre gjengroing, og det er derfor nødvendig med jevnlig vegetasjonsskjøtsel.
Ett kulturminne i hver kommune
I løpet av BARKs tiårige programperiode er målet at rundt 450 arkeologiske lokaliteter skal sikres og gjøres tilgjengelige for publikum. Dette tilsvarer i gjennomsnitt ett kulturminne i hver kommune og én større lokalitet i hvert fylke. Det finnes i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mange, og hvilke, kulturminner som er tilrettelagt rundt om i landet. Gjennom bevaringsprogrammet skal det derfor først innhentes opplysninger om alle tilrettelagte arkeologiske kulturminner og hvilken tilstand disse er i.
Til informasjon om arbeidet med nasjonal oversikt over tilrettelagte arkeologiske kulturminner
Universell utforming
Mange kulturminner kan tilrettelegges og gjøres tilgjengelige i tråd med prinsipper for universell utforming, det vil si at alle skal kunne besøke og oppleve kulturminnet, uansett funksjonshemminger. Det finnes imidlertid også steder hvor dette kan være vanskelig ut i fra hensynet til kulturminnet og til topografi og omkringliggende landskap. Det er heller ikke et mål at alle arkeologiske kulturminner blir tilgjengeliggjort. En rekke lokaliteter er sårbare og har best vern gjennom å få ligge i fred, med jevnlig tilsyn av fagfolk og vegetasjonsskjøtsel etter behov.
