Tora Aasland er fylkesmann i Rogaland og leder av Kulturminneutvalget

 

Kulturminneutvalget ble opprettet i april 1999 med mandat å foreta en vurdering av mål, strategier og virkemidler på kulturminnefeltet . Det ble rettet fokus mot åtte underpunkter:

• å videreutvikle perspektivet på kulturminner som ressurs

• å sikre vern og forvaltning av fredete og bevaringsverdige kulturminner, herunder belyse kostnader ved dette

• å styrke kommunenes og organisasjonens rolle i kulturminnearbeidet

• å fremme nettverksbygging
• å belyse eiers rolle og situasjon som aktør i kulturminnearbeidet

• vern av statens bygninger med henvisning til økonomiske
konsekvenser

• organiseringen på fylkesnivå

• å styrke internasjonalt kulturminnesamarbeid.

Til sammen en meget omfattende oppgave som krevet klar strukturering. – Det viktigste i våre vurderinger er på den ene siden å finne samsvaret mellom en større verdsetting av kulturminner og kulturmiljø som ressurs for samfunnet, og på den andre siden det lovverk, de regelverk og øvrige virkemidler man har til disposisjon, understreker Aasland.

“Kulturminnekunnskapen må sterkere inn i skoleverket, i næringsutviklingen og i lokalforvaltningen.”

I den sammenheng mener jeg at vurdering av mål, prioriteringer og øvrige virkemidler er langt viktigere enn strukturvurderinger. På samme måte vil jeg fremheve kreativ tenkning omkring samarbeid, innsats, holdninger og kommunikasjon som viktigere enn systemdebatter. Hovedutfordringen med de åtte punktene som er nevnt i mandatet er å foreta en vurdering av mål, strategier og virkemidler på kulturminnefeltet og identifisere flaskehalser og forbedringspunkter i eksisterende systemer og arbeidsformer.
- Hvordan har utvalget organisert sitt arbeid?
- I første fase av utvalgets arbeid var det en del arbeid i temagrupper. Etter at jeg overtok som leder på ettersommeren 2000, har utvalget vært samlet i alle møter og drøftinger. Utvalget har fått utført to utredninger gjennom Agenda, og har selv skaffet et omfattende underlagsmateriale ved hjelp av spørsmål og henvendelser til aktuelle instanser. Vi har hatt en rekke foredragsholdere og innspill både for spesielle tema og for de mer generelle debatter.
- Hvilke fagmiljøer og interesseorganisasjoner er blitt trukket inn?
- Utvalget med sine 17 medlemmer representerer i seg selv en bredde både når det gjelder fagmiljøer og interesseorganisasjoner. I tillegg har vi hatt kontakt med de aktører og medspillere som vi har vurdert som relevante for våre utfordringer, sier Aasland.
Kulturminneutvalget hadde i sitt opprinnelige mandat frist til 1. september i år med å fremlegge sin innstilling. I forbindelse med at Reidun Wallevik gikk av som leder i fjor sommer og Tora Aasland overtok, fikk utvalget forlenget sitt mandat til 15. desember i år.
– Vår tidsplan er innrettet etter det, sier Aasland klart.

Fortid sikrer fremtid
- Behovet for økt samarbeid om kulturminner går rett inn i lokal Agenda 21-arbeidet. Trolig er bevisstheten om kulturminner og kulturmiljø i seg selv det som gir mening til begrepet bærekraftig utvikling. Å tenke bærekraft i forhold til framtidige generasjoner bør prege våre aktiviteter i dag. Samtidig skal vi forvalte det som tidligere generasjoner har overlatt til oss. Arenaene for denne ”fortid sikrer framtid”-tenkingen må være preget av partnerskap, likeverd og brukerperspektiv.

Felles forståelse av hva dette handler om, er helt sentralt. Derfor er enkelhet og engasjement i formidlingen så viktig.
Utvalget tar sikte på å komme fram til gode anbefalinger både når det gjelder hvordan vi skal øke kunnskapen om kulturminner og kulturmiljø, hvordan vi skal bedre kommunikasjonen mellom brukere, eiere, forvaltere og forvaltningen, og hvordan vi skal kunne se kulturminner og kulturmiljø som grunnlag for verdiskaping, sier en optimistisk utvalgsleder.

Økonomi avgjør
- Spesielle flaskehalser og forbedringsområder utvalget vil påpeke i de eksisterende systemer og arbeidsformer?
- Økonomiske ressurser er avgjørende. Det er altfor lite midler i dag, både til å vedlikeholde kulturminner og kulturmiljø, til å dokumentere, grave ut og forske og til å bygge opp nødvendig kompetanse, eksempelvis innen ulike håndverksfag. Vi vil nøye vurdere muligheter for å styrke det ressursmessige grunnlaget, samtidig som vi selvsagt også vurderer Kulturminneloven og praktiseringen av den.

Kulturminner er ressurser som ikke er fornybare og de representerer store samfunnsmessige investeringer. Bildet er fra Foldvik brygge, Gratangen i Troms. Foto: Arve Kjersheim

 

Viktig å styrke lokalplanet
- Regjeringen/Miljøverndepartementet har gitt politiske signaler om at myndighet og ansvar for kulturminnevernet skal overføres til kommunene. Har du synspunkter på dette i forhold til utvalgets arbeid?
- Vi avventer en Stortingsmelding på forsommeren om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Den vil vi forholde oss til, men har uavhengig av Regjeringens konklusjoner fått en eksplisitt oppgave i vårt mandat om å legge vekt på å styrke kommunenes og organisasjonenes rolle i kulturminnearbeidet. I den sammenheng er det viktig å tenke lokalt, både når det gjelder ressurser, kompetanse og samarbeid.
- Plan- og bygningsloven er under revisjon. Kan et resultat av utvalgets arbeid bli at også kulturminneloven må revideres og hvordan vurderer du samordning mellom de to lovene?
- Vi har et nært samarbeid med Planlovutvalget, og må selvsagt være åpne for samordning mellom ulike lover. Plan- og bygningsloven er den mest sentrale loven når det gjelder arealbruk og samfunnsutvikling. Det er derfor i Kulturminneutvalgets interesse at den gir grunnlag for gode planprosseser og god balanse mellom bruk og vern.

Vi trenger optimisme og dugnadsånd !
Tora Aasland kom altså inn i Kulturminneutvalget i fjor sommer, da hadde utvalget jobbet over ett år før hun kom inn som ny leder. - For meg har arbeidet vært fornyende, inspirerende og spennende, særlig fordi jeg ikke jobber med kulturminnesaker til daglig, sier hun. En av de samlingene jeg har satt mest pris på, var da Statens vegvesen i Oslo inviterte oss til middag på Disen gård: en grønn og frodig plett i asfalt- og betongtunge Oslo. Stedets historie ga oss noen tankevekkende og inspirerende opplevelser av landlig fortid, og ikke minst av samarbeid, fellesskap, optimisme og dugnadsånd; verdier som sårt trengs i dagens samfunn. Det var godt å se og oppleve at slike verdier finnes og forvaltes godt!