Nr. 1 2002

Arkitekten bak høgskolesatsingen

Som rådmann i Moss kommune så jeg hvor liten kunnskap det er om vern og bruk av kulturarven i kommunal byutvikling, sier Kirsten Tegle Bryne. Ideen hennes om å satse på mer utdanning i planarbeid skulle få bein å gå på. I dag er fem til seks høgskoler på banen og legger til rette for egne studietilbud med kulturminnene i fokus. Av Signe Ihlen Tønsberg

Initiativtaker og idemaker til den nye høgskoleutdanningen Kirsten Tegle Bryne mener at satsingen på høg­skolene er helt avgjørende for at kommunene skal lykkes med sin nye oppgave – å forme sine tettsteder. Foto: Trygve Føllesdal, Riksantikvaren.

  

Et vakkert hus fra 1700-tallet med tilhørende gateløp er verdier som gir identitet og opplevelser for dagens og morgendagens mennesker. Hvor mange eksempler har vi ikke på at kulturarven står sist på lista når veianlegg bygges og nybygg settes opp, sier Kirsten Tegle Bryne.
Etter et par år som rådmann i Moss kommune vendte Tegle Bryne nesa tilbake mot den gamle stillingen som avdelingsdirektør hos Riksantikvaren. Ganske kjapt fikk hun grønt lys til å jobbe videre med ideen om å satse på forvaltningsstudier på høgskolenivå hvor folk kan skolere seg på kultur­minnevern i kommunalt plan­arbeid. Dette er et supplement til universitetenes etterutdanning i kulturminnevern. Tegle Bryne framhever gjerne kollegers innsats for å få arbeidet med høgskolestudiene opp og stå.
- Riksantikvarens satsing på høgskoleutdanningen er et skritt i riktig retning for vern av våre kulturminner. Studiene er viktige nettopp nå fordi forvaltningen står overfor en betydelig delegering av myndighet innen kulturminne­vernet, hvor kommune-Norge skal få mer ansvar, sier avdelings­direktøren.
Hun legger til at nettopp høgskolene med sin distriktsprofil er godt egnet som utdanningsarena for det nye planstudiet i kulturminnevern for kommunalt an­satte

Bachelor og master
Studietilbudene på høgskolene skal bygge på det internasjonale gradssystemet. Gradene “bachelor” og “master” tilsvarer universitets cand. mag - grad og hovedfag, men er noe kortere.
Bachelor er et tre-årig studie som inkluderer examen philos­ophicum, eller forberedende. En student oppnår master med to år på toppen av en bachelor. Det skal også være mulig å ta kortere kurs som en del av et gradsystem.
Systemet er lagt opp til at en kan utdanne seg både på en norsk høgskole, eller universitet, eller tilsvarende i utlandet.
Studiet er ment som en vitamininnsprøytning for folk som vil etter- og videreutdanne seg.
- Ja visst, koster det å satse på nye studieretninger. Samtidig gir det også en del verdier tilbake. Økt kompetanse for kommunalt ansatte, gir en gevinst tilbake til kommune-Norge når kulturminner skal vernes og skjøttes om, sier Tegle Bryne.

Generalist og spesialist
- I det nye faget satser vi både på generalisten og spesialisten. Mange små kommuner har ikke bred nok samlet kompetanse, noe som kan utvikles i riktig retning i det nye planstudiet.
Studiet skal inneholde juss, samfunnsplanlegging, økonomi, administrasjon, arkitektur, landskapsarkitektur, kunsthistorie, skjøtsel, ingeniørvirksomhet og registerarbeid.
- Jeg vet at mange sterke fagfolk mener vi må ha spesialister til det meste, men alternativet er at det ikke er kunnskap om kulturminnevern i det hele tatt. Nå skal vi utdanne folk som kan litt om mye. Disse skal igjen innhente faglig ekspertise når det trengs, sier Tegle Bryne.
I store kommuner er ofte flere faglige grener dekket opp, men de mangler generalisten! Det er vesentlig at en ingeniør kan noe om planarbeid.

Tok sjansen
Det er utviklet studier på høgskoler også for ansatte i forvaltningen. I forbindelse med den store statlige kommunesatsingen skal Riksantikvarens folk undervise ansatte i kommunene gjennom høgskoleutdanningen Dialogen mellom kommune-Norge og forvaltningen skal styrkes. En del av Riksantikvarens ansatte har derfor begynt å utdanne seg i pedagogikk ved Høgskolen på Lillehammer. Saksbehandlere, rådgivere og ledere læres opp til både å undervise, formidle og gi gode faglige råd. Deriblant Kirsten Tegle Bryne selv!
- Jeg måtte ta utfordringen når jeg fikk sjansen! Det er et godt pusterom og utviklende å lære seg noe nytt. Jeg oppfordrer folk til å satse mer på utdanning. Samfunnet er i stadig endring og tiden krever nytt påfyll av kunnskap. Det er store muligheter å knytte prosjektoppgaven på høg­skolen til oppgaver i jobbsammenheng. Målet er å styrke plansektoren, og nye høgskolestudier er derfor et godt skritt i riktig retning, sier den entusiastiske avdelingsdirektøren.

Oppdatert 15. februar 2005 © Riksantikvaren
01.07.02

Planloven gir oss store muligheter

I arbeidet med den fysiske utviklingen av samfunnet er plan- og bygningsloven det fremste arbeidsredskapet. Fram til i dag har kulturminneverdiene her spilt en marginal rolle. Bare få kommuner har systematisk registrert og gjort en vurdering av kulturminnene, enten som rene verneobjekter eller som premisser for utviklingsarbeidet i kommunen. Få har hatt tilstrekkelig kunnskap til å kunne drive en bevisst kulturminneforvaltning. Resultatet er at kulturminneverdier går tapt. Mange steder skjønner man ikke dette før mye er ødelagt. Men etter hvert som de synlige tegnene på stedets historie svinner, øker forståelsen for å verne om det som er igjen.

Les mer
01.07.02

Samarbeidspartnere/Etterutdanning

Høgskolene i Bø i Telemark, Sør-Trøndelag og Lillehammer deltar sammen med Riksantikvaren i et utviklingsnettverk som har ansvar for innholdet i studiene. Det legges opp til korte etterutdanningskurs, såkalte moduler, hvor målet er å utvikle et tre-årig studium i kulturminneforvaltning. Kursene gjennomføres med samlinger og utstrakt bruk av fjernundervisning. Høgskoleprosjektet startet i fjor og varer ut 2005. Budsjett i år er 2, 7 millioner kroner. Av Kirsten Tegle Bryne, Riksantikvaren

Les mer

Kommuneprosjektet så langt - Riksantikvarens tiltak

01.07.02

Riksantikvaren er i gang med å se hvilke oppgaver og støttefunksjoner som bør ligge sentralt, regionalt og lokalt. Av Kari Vartdal Opsvik , Riksantikvaren

Les mer

Tankestrek

01.07.02

Alle fysiske kulturminner ligger i en kommune, ofte midt i det levende nærmiljøet, og fungerer som viktige deler av dette uten at vi til daglig tenker over at det dreier seg om et “kulturminne”. De aller fleste kulturminner i Norge er verken fredet eller vernet på noen som helst formell måte, men eksisterer i kraft av sin praktiske bruksverdi, som en viktig ressurs, og fordi eieren og miljøet opplever elementet som verdifullt og viktig for lokal identitet. Av John Bjørn Koksvik, Riksantikvaren

Les mer

Hva landskapet forteller

01.07.02

Du skal ha mye kunnskap og kompetanse om både natur og kultur for å lese og tolke landskap. Ut av vinduet mitt her ved nordenden av Mjøsa ser jeg jernbanen, en gård fra 1700-tallet, noen industribygg med granskogen bak, forteller fylkeskonservator Harald Jacobsen i Oppland. Av Signe Ihlen Tønsberg

Les mer

Gamle spor

01.07.02

Våre kulturminner og kulturmiljøer utsettes i dag for et langt større utbyggingspress enn tidligere. Det planlegges og igangsettes tiltak på steder der tidligere generasjoner har satt sine spor, som ikke alltid er lett å få øye på. Det kan ligge en gravhaug på en eiendom hvor eier tror det er en vanlig liten kolle, eller en vakker blomstereng som duver forsiktig i vinden mellom gamle steingjerder. Av Marie Finne, Riksantikvaren

Les mer

Kulturminnedata til kommunene

01.07.02

Kulturminnedata må være lett tilgjengelig for brukerne. Derfor er Riksantikvaren i gang med å samordne gamle registre i en sentral kartbasert database. Av Anna-Lena Eriksson, Riksantikvaren

Les mer
Se arkiv

Kalender

jan februar 2012 mar
  m t o t f l s
5 1 2 3 4 5
6 6 7 8 9 10 11 12
7 13 14 15 16 17 18 19
8 20 21 22 23 24 25 26
9 27 28 29
08. februar 12Hus og landskap i et kulturhistorisk perspektiv
15. februar 12Utviklingsnett: Kunst, kultur og kulturminner
18. april 12Hus og landskap i et kulturhistorisk perspektiv