Et vakkert hus fra 1700-tallet med tilhørende gateløp er verdier som gir identitet og opplevelser for dagens og morgendagens
mennesker. Hvor mange eksempler har vi ikke på at kulturarven står sist på lista når veianlegg bygges og nybygg settes opp,
sier Kirsten Tegle Bryne.
Etter et par år som rådmann i Moss kommune vendte Tegle Bryne nesa tilbake mot den gamle stillingen som avdelingsdirektør
hos Riksantikvaren. Ganske kjapt fikk hun grønt lys til å jobbe videre med ideen om å satse på forvaltningsstudier på høgskolenivå
hvor folk kan skolere seg på kulturminnevern i kommunalt planarbeid. Dette er et supplement til universitetenes etterutdanning
i kulturminnevern. Tegle Bryne framhever gjerne kollegers innsats for å få arbeidet med høgskolestudiene opp og stå.
- Riksantikvarens satsing på høgskoleutdanningen er et skritt i riktig retning for vern av våre kulturminner. Studiene er
viktige nettopp nå fordi forvaltningen står overfor en betydelig delegering av myndighet innen kulturminnevernet, hvor kommune-Norge
skal få mer ansvar, sier avdelingsdirektøren.
Hun legger til at nettopp høgskolene med sin distriktsprofil er godt egnet som utdanningsarena for det nye planstudiet i kulturminnevern
for kommunalt ansatte
Bachelor og master
Studietilbudene på høgskolene skal bygge på det internasjonale gradssystemet. Gradene “bachelor” og “master” tilsvarer universitets
cand. mag - grad og hovedfag, men er noe kortere.
Bachelor er et tre-årig studie som inkluderer examen philosophicum, eller forberedende. En student oppnår master med to år
på toppen av en bachelor. Det skal også være mulig å ta kortere kurs som en del av et gradsystem.
Systemet er lagt opp til at en kan utdanne seg både på en norsk høgskole, eller universitet, eller tilsvarende i utlandet.
Studiet er ment som en vitamininnsprøytning for folk som vil etter- og videreutdanne seg.
- Ja visst, koster det å satse på nye studieretninger. Samtidig gir det også en del verdier tilbake. Økt kompetanse for kommunalt
ansatte, gir en gevinst tilbake til kommune-Norge når kulturminner skal vernes og skjøttes om, sier Tegle Bryne.
Generalist og spesialist
- I det nye faget satser vi både på generalisten og spesialisten. Mange små kommuner har ikke bred nok samlet kompetanse,
noe som kan utvikles i riktig retning i det nye planstudiet.
Studiet skal inneholde juss, samfunnsplanlegging, økonomi, administrasjon, arkitektur, landskapsarkitektur, kunsthistorie,
skjøtsel, ingeniørvirksomhet og registerarbeid.
- Jeg vet at mange sterke fagfolk mener vi må ha spesialister til det meste, men alternativet er at det ikke er kunnskap om
kulturminnevern i det hele tatt. Nå skal vi utdanne folk som kan litt om mye. Disse skal igjen innhente faglig ekspertise
når det trengs, sier Tegle Bryne.
I store kommuner er ofte flere faglige grener dekket opp, men de mangler generalisten! Det er vesentlig at en ingeniør kan
noe om planarbeid.
Tok sjansen
Det er utviklet studier på høgskoler også for ansatte i forvaltningen. I forbindelse med den store statlige kommunesatsingen
skal Riksantikvarens folk undervise ansatte i kommunene gjennom høgskoleutdanningen Dialogen mellom kommune-Norge og forvaltningen
skal styrkes. En del av Riksantikvarens ansatte har derfor begynt å utdanne seg i pedagogikk ved Høgskolen på Lillehammer.
Saksbehandlere, rådgivere og ledere læres opp til både å undervise, formidle og gi gode faglige råd. Deriblant Kirsten Tegle
Bryne selv!
- Jeg måtte ta utfordringen når jeg fikk sjansen! Det er et godt pusterom og utviklende å lære seg noe nytt. Jeg oppfordrer
folk til å satse mer på utdanning. Samfunnet er i stadig endring og tiden krever nytt påfyll av kunnskap. Det er store muligheter
å knytte prosjektoppgaven på høgskolen til oppgaver i jobbsammenheng. Målet er å styrke plansektoren, og nye høgskolestudier
er derfor et godt skritt i riktig retning, sier den entusiastiske avdelingsdirektøren.


Riksantikvaren


