Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet

Kulturarven representerer kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, og er derfor en viktig del av samfunnsutviklingen.

Regjeringen satser på kulturminner i verdiskapingsprogrammet
Kulturminner kulturmiljøer kan være ressuser i utviklingen av lokalsamfunn. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har satt i gang verdiskapingsprogrammet. Hele 70 søknader ble med i første runde i dette programmet om å bli pilotprosjekt. I alt 10 prosjekter skal plukkes ut.

De tre som er valgt hittil er;
- Reiselivsstrekningen Bud - Kristiansund
- Fiskeværet Hamningberg i Finmark
- Oppland med Nord-Gudbrandsdalen og Valdres

- Det handler om å skape verdier

Regjeringens storsatsing på kulturminneområdet gjennom verdiskapingsprogrammet er godt i gang. Kulturarven skal gi grunnlag for ny kunnskap, nye opplevelser og lokal verdiskaping.

Kulturarven representerer kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, og er derfor en viktig del av samfunnsutviklingen.
I dagens debatt blir vernet av våre kulturminner ofte omtalt som offentlige pålegg. Det er imidlertid mange lokale aktører som frivillig tar vare på kulturarven. Dette gjelder bruk av eiendom som en del av næringsgrunnlaget. Og det gjelder virksomheter som er viktig for utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv.
 
Verdiskapingsprogrammet skal få fram de gode prosjektene. Samtidig skal arbeidet i prosjektene utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs. Hele 70 søknader ble med i første runde i verdiskapingsprogrammet om å bli pilotprosjekt. Tre prosjekter ble plukket ut tidligere i år.
 
- Å ta vare på miljøet er en verdikamp, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy da hun lanserte de utvalgte søkerne. Det ble Oppland med Nord-Gudbrandsdalen og Valdres som innsatsområde, fiskeværet Hamningberg i Finnmark og reiselivsstrekningen Bud-Kristiansund i Møre og Romsdal. De presenterer seg selv i dette nummeret av LA stå!
 
Det er satt av 9,7 millioner kroner på årets statsbudsjett til verdiskaping på kulturminneområdet. Pengene som forvaltes av Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond, skal fordeles på prosjektene som blir plukket ut til å delta i programmet.
 
Alle søkerne til verdiskapingsprogrammet vil bli invitert til å være med i nettverk. På disse møteplassene skal deltakerne få utveksle sine erfaringer og få kunnskap og inspirasjon til videre arbeid. I prosjektperioden inviterer vi til landsdekkende samlinger. Den første går av stabelen til høsten når vi har valgt alle prosjektene. Riksantikvaren arbeider også med å bygge nettverk mellom ulike departementer, direktorater og sentrale organisasjoner for å samordne satsingene bedre.
 
Ny søknadsrunde står nå for tur. Fristen for å sende inn prosjektbeskrivelser er allerede i midten av juni. Deretter vil det bli plukket ut sju nye prosjekter. Det blir spennende å se hvem som kommer gjennom nåløyet når den tid kommer. Hos Riksantikvaren er det store forventninger til å se hvilken virketrang og mangfold som er rundt i landet.
 
Det er inspirerende og gledelig at det er så stor interesse for verdiskapingsprogrammet. Det mangler i hvert fall ikke lokalt engasjement og tiltakslyst!

Hver gård har sin egen historie og særtrekk. Prosjektet Gardshotell i Gudbrandsdalen samarbeider om økt tilgjengelighet, informasjon og kunnskap. Foto: Wenche Magnussen, Vågå.

Av Frode Alnæs

- Som initiativtaker og gründer, verneombud og ”åndelig” leder for Dødeladen Cafe og Kultursted i Kristiansund, svinger jeg hatten for Miljøverndepartementets valg av strekningen ”Bud – Kristiansund” som et av de tre første pilotprosjekter i verdiskapingsprogrammet!

Bryggen i Bud. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Her har kulturavdelingen i fylkeskommunen i Møre og Romsdal gjort et fantastisk stykke arbeid! Vi som jobber med kulturvern på privat initiativ jubler!

Stolthet og identitet
Da vi startet ”Dødeladen-prosjektet” for ca sju år siden, var det mye upløyd mark med hensyn til kulturbasert næring og bevaring i Kristiansund. Ideen var å få liv i en gammel bydel som i mange år var rivningstruet, og å skape stolthet og identitetsfølelse med kultur og historie som motor i prosessen. Som profesjonell musiker gjennom snart 30 år har jeg funnet mye inspirasjon og mange ideer på mine utallige turneer land og strand rundt som kunne brukes i arbeidet. Ikke bare på strekningen ”Bud – Kristiansund”; men heller strekningen ”Lindesnes – Nordkapp”!!

Snøballen ruller
Med satsningen vår i gamlebyen i Kristiansund så vi raskt behovet for å knytte til oss gode samarbeidspartnere innen restaurering og drifting av kulturstedet med restauranten. Med en utrolig engasjert dugnadsgjeng, et oppegående næringsliv og en positivt innstilt kommune, har nå prosjektet blitt et av fyrtårnene innen bygningsvern og kulturbasert næring på Nordmøre. Tahiti har fått en ny vår! Vi ser nå at hele den gamle bydelen er i ferd med å restaureres. Utrolig inspirerende.
Uten samarbeid mellom de private eierne i området, dugnadsgjengen, det private næringsliv og det offentlige hadde vi ikke fått snøballen til å rulle videre. Samarbeid er også helt nødvendig for å få mest mulig effekt ut av ” Bud – Kristiansund”!

Visjon
Da er det viktig å ikke bare tenke på seg selv, men se de store linjene. Vi må være visjonære. Vi har et felles ansvar i å ta vare på og verne om kulturminner for ettertiden, og gjøre dem tilgjengelige for nye generasjoner . Derfor må vi også ta oss råd til å støtte prosjekter som ikke for enhver pris skal ”lønne seg”!
Strekninga ”Bud – Kristiansund” byr på et fantastisk landskap med den dramatiske kystlinjen over Hustadvika, til den rolige havnen i Kristiansund.
Det legges opp til et bredt - og ganske sikkert utfordrende – samarbeid mellom en rekke aktører - både innen privat og offentlig sektor.

Felles ”tråd”
En utfordring er å finne en felles ”tråd”, som alle de ulike prosjektene kan stå samlet om. Et godt samarbeid er avgjørende for å lykkes. Alle må se viktigheten av å bruke felles ressurser til å nå felles mål! Her kan vi alle dra nytte av stordriftsfordeler, ikke minst innen markedsføring. Vi må skape nettverk og dele erfaringer slik at vi ikke trenger å finne opp kruttet på nytt. Vi må også skape interesse og engasjement for prosjektet hos publikum.
Sånn sett tror jeg arbeidet med ”Bud – Kristiansund” også kan være et pilotprosjekt for samarbeid ”over grensene”! Mellom kommune og fylkeskommune, museer og private verne-entusiaster, næringsliv og det offentlige.
Dette er kanskje et like så viktig prosjekt i prosjektet! For å få til dette i praksis må vi samarbeide om ”Det Kulturelle Kinderegget”.

Tahiti
Vi har hatt et spennende samarbeide med mange helt fra vi startet restaureringa av de gamle husene våre på Tahiti, til at vi nå jobber mer med produktutvikling og nye ideer for kulturbasert næring. Et nytt begrep som har dukket opp i vårt vokabular er ”kultur, næring og bevaring”, -viktige suksessfaktorer.
Som en av de som har vært med på å fronte ” Bud – Kristiansund” i media har jeg store forhåpninger. Jeg skal iallfall gjøre mitt for at arbeidet skal lykkes!!
Jeg både håper og tror at arbeidet vårt vil få en ny og viktig fokus på bevaring, og ikke minst bruk av de mange kulturminneskatter vi har i de nære omgivelser. I neste omgang vil disse bidra med verdiskaping lokalt, til glede og nytte for lokalbefolkning og tilreisende.

'Vi glær oss te å værra med på ta` her'! Med stor entusiasme og glød! Yours truly, Frode Alnæs. Foto: Tidens krav

 

Av Svein Harald Holmen, Hamningberg

I ytterkanten av Varanger-halvøyas kyst i Finnmark ligger Hamningberg. Der ender veien og der begynner den store stillheten. Hamningberg som ble spart for tyskernes herjinger, representerer i dag den best bevarte fiskeværbebyggelsen i Finnmark. De siste årene har det lille været opplevd en enorm økning i antall tilreisende. En blanding av finnmarkinger, nordmenn, svensker, finner og andre europeere finner veien til den godt bevarte kulturskatten.

Fiskeværet Hamningberg på Varangerhalvøya. Foto: Morten Thorkildsen, Riksantikvaren

Veien er kun åpen i sommerhalvåret. Lokale huseiere og nysgjerrige tilreisende var allerede i mai på plass i det sommerbosatte fiskeværet for å tilbring gode dager i vårsola.  I år er det  helt spesielt å komme tilbake til Hamningberg. Bygda vår er valgt til å være et av de tre foregangsprosjektene i Riksantikvarens satsing på kulturminner og verdiskaping. En slik satsing betyr enormt mye.

Unik mulighet
Det fireårige programmet gir oss en unik mulighet til å gjenopplive kunnskapen og kulturen som skapte Hamningberg. Byggeskikk, fiske og fangsttradisjoner, lokalhistorie, stedsnavn, mattradisjoner og de felles allmenningene står som sentrale emner. Disse ønsker vi å bidra til at blir gjenoppdaget og tatt i bruk til det beste for utviklingen av Hamningbergs kulturelle identitet.  Flere næringsdrivende har startet opp. Noen er i startgropa. Programmet vil kunne bidra til at de næringsdrivende kan bruke stedets natur og kultur gitte fortrinn i videreføringen og utviklingen av sin virksomhet på en slik måte at det styrker bygdas samhold og identitet.

Begeistring lokalt
Så langt har prosjektet skapt begeistring lokalt, men også hos regionale og lokale myndigheter. Det er store utfordringer som venter. Stor trafikk og de mange tilreisende har ført til at hverdagen for lokalsamfunnet har blitt frustrerende. Terreng, landskapsødeleggelser, visuell forvirring og motorstøy gjør at vi i felleskap har måttet tenke gjennom hvilke tiltak som kan bedre hverdagen.

Varsomhet
Vi samarbeider derfor med Vegvesenets turistvegprosjekt om tilrettelegging for at tilreisende kan parkere i forkant av fiskeværet, slik at tilstedeværelsen av besøk ikke går på tvers av de lokale interessene på stedet. Internt kaller vi prosjektet ”Med varsomhet som forutsetning”. Vi vil legge vekt på at stedet og landskapet er svært sårbart for ytre påvirkning. Det kreves derfor en varsomhet av aktører og de besøkende for at Hamningberg skal beholde sin avslappende atmosfære og verdi som fiskevær, lokalsamfunn og kulturbasert reisemål.

Tankerangling i Hamningberg. Foto: Torgrim Halvari

Det skjer mye på Valbjør gård i Vågå. Foto: Kai Valbjør

Av Gry Helene Stavseng

Nasjonalparkriket er et regionalt næringsutviklingsprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen   der Jotunheimen, Rondane, Dovre og Dovrefjell-Sunndalsfjella skal tjene som markedsmessige fyrtårn. Nasjonalparkriket skal fungere som en felles overbygning for utviklingen av et helhetlig reiselivsprodukt. 

Med Breheimen og Reinheimen i tillegg er kanskje antallet nasjonalparker om få år oppe i seks. I internasjonal sammenheng er en slik konsentrasjon unik. Det er derfor et ønske å utvikle Nord-Europas nasjonalparkregion nr 1; Nasjonalparkriket.
Utgangspunktet er det næringsmessige potensialet som ligger både i parkene og områdene rundt. Arbeidet med verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Nord-Gudbrandsdal er organisert som et delprosjekt i Nasjonalparkriket.
 
Satsing
Målsettingene for nasjonalparksatsingen er å øke verdiskapingen i reiselivsbedrifter, annen servicenæring og i landbruket. I tillegg skal kompetansen innen naturbasert reiseliv og nasjonalparkforvaltning videreutvikles.
Vi søker å få god oppslutning gjennom konkrete tiltak. Ved å motivere og involvere folk får vi dem aktivt med. Arbeidsgrupper med representanter fra lokale, regionale og nasjonale institusjoner og bedrifter jobber sammen. Fokus settes på innovasjon, produktutvikling, landbruk, kulturlandskap og kulturminner. Skilting og kompetanseheving står også på dagsorden.
 
Nasjonalparkrute
Satsinga på Nasjonalparkriket og arbeidet med pilotprosjektet, skal føre til etableringen av en Nasjonalparkrute. Folk skal kunne reise fra stoppunkt til stoppunkt, der de skal få kjennskap til området gjennom god informasjon. Det blir korte rundturer og egne tema på hvert sted. De utvalgte stoppunktene skal informere om natur, kultur, kulturminner og aktiviteter.
 
Gardshotell
Pilotprosjektet vil også medvirke til at vi kan realisere planene om å sette gårdsbesøk med overnatting i system. Prosjektet Gardshotell er et samarbeid mellom flere gårder. Gardshotellet skal bli mer attraktivt og tilgjengelig ved hjelp av hyggelige vertskap, god informasjon og kunnskap om de trivelige gårdene, felles markedsføring med booking på internett, og med ett kontaktpunkt for alle aktørene i gardshotellet.

Hver gård er unik i sitt tilbud, med egen historie og særtrekk. Gårdene er alle en viktig del av kulturarven. Vedlikehold av gårdsbygningene kan, ved hjelp av pilotprosjektet, også i framtiden bli utført av personer med spesialkompetanse innen bygningsvern.
 
For mer informasjon om selve Nasjonalparkriket: www.nasjonalparkriket.no
Om prosjekt Nasjonalparkriket: www.run.no/artm/view/9
Prosjektleder Nasjonalparkriket: Olger Rønningen: olger.ronningen@regionkontoret.no
Gårdshotell kan du lese om på www.gardshotell.no 

 

Av Svein Granli

Som flere andre fjellregioner, har Valdres betydelige utfordringer knyttet til negativ befolkningsutvikling, tilbakegang og liten lønnsomhet i landbruk og tradisjonelt reiseliv. Dette må vi jo gjøre noe med! Vi i Valdres må ta tak sjølv. Vi trenger mange gode samarbeidspartnere. Det passer perfekt at Valdres er utpekt som pilotregion på kulturminneområdet.

Mjelknapp september 2005. Foto: Aslag Hamre

I Valdres har vi valgt en langsiktig merkevarebygging med natur- og kulturarv for å få til høyere verdiskaping i de viktigste næringene i regionen. Dette er et langsiktig arbeid som krever klare prioriteringer i hele Valdressamfunnet.
 
Franske forbilder
Det er viktig at vi organiserer oss slik at vi er i stand til å få til nødvendig samordning og forankring. I Valdres har vi valgt å arbeide for en organisering etter modell fra de franske natur- og kulturparkene. Begrepet bygdeutviklingsregion er kanskje det mest dekkende for å forklare hva en natur- og kulturpark er. Parkene bygger sin virksomhet på et 10-årig charter som det er enighet om i regionen. Mellom myndigheter på både fylkes- og nasjonalt nivå er det satt i gang en iverksettingsavtale.
 
Pilotarbeid
Det er inspirerende og anerkjennende at Valdres natur- og kulturpark ble utpekt som pilotregion på kulturminneområdet. Dette gir oss muligheter for betydelig økt ressursinnsats for å komme i mål med den prosessen som er startet.

Vi skal utvikle konkurransefortrinn som gjør at produkter fra Valdres blir unike. Det beste eksemplet på regional merkevarebygging er "Rakfisk fra Valdres".
I flere kommuner bruker fortsatt 75 prosent av mjølkeprodusentene stølen som en nødvendig del av driftsopplegget. Det er prioritert å bruke stølsdrifta og stølsmiljøet i merkevarebygginga. 

På stølen. Foto: Aslag Hamre

Riksantikvaren har spurt seks statssekretærer om hvilket potensial de mener ligger i kulturminner og kulturmiljøer som ressurser for utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv.

Statssekretær Henriette Westhrin, Miljøverndepartementet. Les mer »

Statssekretær Guri Størvold, Kommunal- og regionaldepartementet. Les mer »

Statssekretær Randi Øverland, Kultur- og kirkedepartementet. Les mer »

Statssekretær Ola Heggem, Landbruks- og matdepartementet. Les mer »

Statssekretær Karin Yrvin, Nærings- og handelsdepartementet. Les mer »

Statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet. Les mer »

Statssekretær Henriette Westhrin

Hvilket potensial mener du ligger i kulturminner og kulturmiljøer som ressurser for utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv?
Mange er nok enige med meg i at kulturminnene våre er viktige ressurser for lokalsamfunnene. De representerer store kulturhistoriske verdier og bidrar til gode opplevelser og ny kunnskap. Dessuten har de stor betydning for lokal identitet og tilhørighet. Det ligger et stort potensial for verdiskaping i kulturminnene, et potensial vi kan realisere om vi tar bruker dem mer aktivt i utviklingen av lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Slik kan vi skape attraktive steder hvor folk ønsker å bo. Jeg håper mange ulike aktører, både lokale og regionale, vil ta i mot denne utfordringen.
 
På hvilken måte mener du at departementet ditt kan bidra inn i denne satsingen? Kan du vise til positive erfaringer eller resultater?
Miljøverndepartementet har satt i gang et program for å øke verdiskapingen basert på de lokale kulturminnene. I årets budsjett har vi satt av nær 15 millioner kroner til dette området. Vi forutsetter at også andre bidrar, slik at vi får et spleiselag. Det gir synergieffekter og skaper gode resultater. Jeg gleder meg til å følge utviklingen i dette programmet. Formålet med det er å gi økonomisk og faglig støtte til å skape levedyktige prosjekter hvor kulturminnene inngår som viktige bærebjelker.

Jeg vil gjerne trekke fram hjemstedet mitt, Kragerø, som jeg synes er et godt eksempel på at kulturminnene bidrar til en positiv utvikling. Byen består i stor grad av gammel, tett trehusbebyggelse. På 1960-tallet ønsket mange å rive de gamle husa, og kommunen hadde planer om å sanere deler av byen. Heldigvis ble ikke planene satt ut i livet. I dag er Kragerø en veldig attraktiv kystby – takket de gamle, flotte trehusa og nærheten til skjærgården. Nå ser de fleste at radikale endringer i den historiske bykjernen vil tappe byen for selve grunnlaget for dens eksistens og forringe kvaliteten.
 
Er det spesielle satsingsområder eller –programmer som du mener kan bidra til å skape synergieffekt sammen med verdiskapingsprogrammet?
Ja, her ser jeg store muligheter. Jeg ser at regjeringa har flere parallelle satsinger i skjæringsfeltet mellom kulturarv, kultur, næringsliv og verdiskaping, noe også svarene fra de fem andre statssekretærene viser. For eksempel er reiseliv ett av regjeringas satsingsområder, og kulturarven og kulturlandskapet er attraktive ressurser i reiselivssammenheng. Jeg håper at vi skal klare å få fram dette på en god måte, slik at reiselivsnæringen ser de ressursene som ligger i kulturminnene og benytter seg av mulighetene de gir til å skape nye verdier. Reiselivet er for øvrig en viktig samarbeidspartner i de tre pilotprosjektene i verdiskapingsprogrammet.

Fiskeri- og kystdepartementets erfaring med kystkultur og verdiskaping blir også interessant for verdiskapings-programmet hvor nettopp kystkultur er et hovedsatsingsområde.

Også i arbeidet med handlingsplanen for kultur og næring ser jeg muligheter for samarbeid som kan skape synergieffekter. Jeg er opptatt av at vi sammen med de andre berørte departementene, skal se nærmere på hvordan de ulike statlige virkemidlene kan ses i sammenheng for å øke verdiskapingen.
 
Gledelig er det også at Kommunal- og regionaldepartementet for første gang har satt av midler rettet spesielt mot kulturbasert næringsutvikling. Her har vi et potensial for samarbeid. Det er klart at mange kulturminner vil være aktuelle som lokaler hvor kulturbedrifter vil ønske å etablere seg.

Landbruks- og matdepartementet har sine egne verdiskapingsprogram, med satsing på mat og tre. Her ser jeg at kulturminnene kan komme inn og danne en slags ramme rundt prosjektene.

Et felles mål for mange av disse prosjektene regjeringa satser på, er å skape levedyktige og bærekraftige lokalsamfunn, skape attraktive tettsteder der folk ønsker å bosette seg og, ikke minst, bli boende. Kulturminnene er viktige i utviklingen av lokalsamfunnene, og lokalsamfunnene er viktige for at verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet skal bli vellykket.

Dette er et spennende område. Regjeringa er opptatt av kulturarven og ønsker å satse på dette området, og vi ser at dette gjelder flere departementets arbeidsområder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.