Kulturminner er kilder til kunnskap om samspillet mellom mennesker og natur over tid og under varierende livsbetingelser. Fra kulturminner kan vi hente ut kunnskap om et mangfold av muligheter til å overleve og om farene ved rovdrift på ressurser. Dette er nyttig for vår og framtidens økologiske forståelse. Verdenskulturminnet Røros er bygget på store mengder forurensende industriavfall som er fredet. Røros er også en dokumentasjon på menneskeskapt snaufjell og antagelig menneskeskapt ørken. Kulturminner er materialisert, erfaringsbasert kunnskap om økologi, en slags akademisk variant av størkna svette.

I dag er truslene mot natur så mange og så sterke at vern er en viktig oppgave. Kulturminnene er et godt redskap for å forstå sammenhengen mellom mennesker og natur. F.eks. er Vindhellavegen eller kulturlandskapet på Utstein, eller en hvilken som helst blomstereng, viktige pedagogiske hjelpemidler for å forstå at mennesker og natur ikke behøver å være fiender.

Organiseringen av miljøvernet i Norge gir et godt grunnlag for en helhetlig miljøforvaltning: En miljøforvaltning som baserer sin virksomhet på forståelsen av menneskenes plass i naturen, og fokuserer på god forvaltning av de ressurser natur og kultur sammen representerer.

Et kulturminne er minne fra en kultur, uavhengig av kulturens alder. Så alt vi har laget er kulturminner, men alt er ikke verdt å ta vare på. Men det er en stor og viktig ressurs. Bygninger og anlegg utgjør ca 70% av vår realkapital, og bygninger alene nærmere 50%. En god forvaltning av disse ressursene er et godt bidrag til en bærekraftig utvikling og har klare konsekvenser for utslipp. Nybygg utgjør bare 1-2% hvert år. Men bygg- og anleggssektoren er likevel en av de mest miljøbelastende bransjene. Byggavfall utgjør totalt 1,2 mill tonn, men bare 0,2 er fra nybygg. Resten kommer fra rehabilitering og riving. I avfallet ligger anslått 30 000 tonn spesialavfall.

Forvaltning av bygningsmassen krever kunnskap, men det er ikke selvfølgelig at denne kunnskapen finnes. De fleste tunge fagmiljøer innenfor bygningssektoren har i alle år konsentrert seg om nybygg, og med stor tro på nye og fikse materialer. En indikator på dette er at det rundt århundreskiftet var snaut 50 forskjellige materialer innen byggebransjen, alle gjennomprøvde og med erfarte styrker og svakheter. I dag er det minst 40 000 materialer på markedet, og for de fleste av dem er kunnskapen dårlig om funksjon og holdbarhet over tid.

Utfordringen er å lære av tidligere tiders bygningsteknologi både når det gjelder materialvalg, materialkvalitet og håndverksutførelse, og bruke den i dagens kontekst. Kulturminner appellerer til folk. Nesten alle kjenner en bygning eller et landskap som betyr noe for dem, som de har en plass til i hjertet. Hvis vi tar dette på alvor kan kulturminnene bli en bærende kraft i arbeidet med lokal Agenda 21. For det handler om å mobilisere folk til god forvaltning av ressurser - våre naturressurser, våre menneskeskapte ressurser og våre menneskelige ressurser. Det handler om å skape lokalsamfunn med kvaliteter.

Nils Marstein, riksantikvar