![]() |
| Kulturlandskap fra Hundorp, Olavshaugen i forgrunnen. Foto: Mari Kollandsrud |
Kommunesatsingen innenfor kulturminneforvaltningen skal bidra til å skape lokalt engasjement og styrket forpå gamle hus, gravhauger, ferdselsveier, kulturlandskap og andre fysiske minner fra historien vår. Denne tosidige målsettingen er gjenstand for mange diskusjoner. Mange spør om hva som er departementets egentlige mål – om dette skal være demokratisering eller sterkere vern. Troen på at målene kan kombineres er ikke like sterk hos alle.
Store utfordringer
Tar vi departementets to hovedpunkter på alvor, ser vi at det kreves en innsats på flere samfunnsområder om vi skal lykkes.
Sterkere lokalt engasjement for kulturminnevern er et godt grunnlag for å gi arbeidsfeltet en høyervaltning av kulturminner
og -miljøer.
(notat fra Miljøverndep. mars 2001)
Miljøverndepartementet setter dermed to hovedmål – de ønsker et kulturminnevern som er tettere knyttet til lokalsamfunnet,
og de ønsker å bidra til at vi kan ta bedre vare e politisk prioritering. Vi vet av erfaring at vernesaker ofte vekker et
sterkt engasjement, både hos entusiastene og hos kritikerne. Utfordringen er å sikre at små og store lokalsamfunn får tilgang
til den kompetansen og det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å velge de områder og objekter som betyr mest i vernesammenheng,
og legge grunnlag for å pleie disse minnene så de blir bevart for ettertida.
Gjennom satsingen vil vi legge til rette de virkemidler og den kompetanse som er nødvendig for at kommunesektoren skal kunne ivareta rollen som hovedaktør i forvaltningen av kulturminner og miljøer (notat fra Miljøverndep. mars 2001) Kommunesektoren – inkludert fylkeskommunene – er allerede en tung aktør. Det er imidlertid mye som gjenstår for å sikre tilstrekkelige virkemidler.
Her er det særlig viktig å huske behovet for stimulerende tiltak, og for å drive rådgiving og veiledning. God forvaltning
krever mer enn juridiske virkemidler. Og skal de 434 kommunene bli mer sentrale aktører, trenger Norge mange nye rådgivere
og veiledere!
Riksantikvarens bidrag i dette arbeidet må blant annet være å få tydelig fram hvilke ressurser som kreves for å forvalte kulturminnene.
Vi har vurdert og beskrevet en rekke områder der samfunnet må sette inn flere ressurser om vi skal klare å ta vare på viktige
kulturhistoriske kvaliteter. Dette spenner vidt – fra midler til å ta igjen forsømt vedlikehold på så sentrale kulturminner
som stavkirkene, til utvikling av verktøy og metodikk for å beskrive og sikre verdiene i ulike kulturmiljøer gjennom kommunenes
planlegging.
Miljøverndepartementet har lagt opp til en utviklingsprosess som vil gå over fire år. I 2005 får vi se om de to målene – lokal
forankring og styrket vern – virkelig lar seg forene. Kommunesatsingen er en utfordring med kritiske punkter, men også med
store muligheter. Om vi lykkes, får vi 434 allierte i arbeidet med å verne våre kulturminner.


Riksantikvaren


