Nr. 2 2001

Kommunesatsingen - målsetting og utfordringer

Kulturminnevernet i Norge ble til i en periode da samfunnet gjennomgikk en dyptgripende endring, på vei inn i industriens tidsalder. Nå er vi på vei ut av den industrielle æra, og gjennomgår en endring som griper like dypt og hvor framtida beskrives vekselvis som kunnskaps- og kommunikasjonssamfunn. Regjeringen Stoltenberg satte i gang en prosess der også kulturminnevernet skal få nye rammer å forholde seg til. Gisle Erlien, Planavdelingen, Riksantikvaren.

Kulturlandskap fra Hundorp, Olavshaugen i forgrunnen. Foto: Mari Kollandsrud

 

Kommunesatsingen innenfor kulturminneforvaltningen skal bidra til å skape lokalt engasjement og styrket forpå gamle hus, gravhauger, ferdselsveier, kulturlandskap og andre fysiske minner fra historien vår. Denne tosidige målsettingen er gjenstand for mange diskusjoner. Mange spør om hva som er departementets egentlige mål – om dette skal være demokratisering eller sterkere vern. Troen på at målene kan kombineres er ikke like sterk hos alle.

Store utfordringer
 Tar vi departementets to hovedpunkter på alvor, ser vi at det kreves en innsats på flere samfunnsområder om vi skal lykkes. Sterkere lokalt engasjement for kulturminnevern er et godt grunnlag for å gi arbeidsfeltet en høyervaltning av kulturminner og -miljøer.
(notat fra Miljøverndep. mars 2001)
Miljøverndepartementet setter dermed to hovedmål – de ønsker et kulturminnevern som er tettere knyttet til lokalsamfunnet, og de ønsker å bidra til at vi kan ta bedre vare e politisk prioritering. Vi vet av erfaring at vernesaker ofte vekker et sterkt engasjement, både hos entusiastene og hos kritikerne. Utfordringen er å sikre at små og store lokalsamfunn får tilgang til den kompetansen og det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å velge de områder og objekter som betyr mest i vernesammenheng, og legge grunnlag for å pleie disse minnene så de blir bevart for ettertida.

Gjennom satsingen vil vi legge til rette de virkemidler og den kompetanse som er nødvendig for at kommunesektoren skal kunne ivareta rollen som hovedaktør i forvaltningen av kulturminner og miljøer (notat fra Miljøverndep. mars 2001) Kommunesektoren – inkludert fylkeskommunene – er allerede en tung aktør. Det er imidlertid mye som gjenstår for å sikre tilstrekkelige virkemidler.

Her er det særlig viktig å huske behovet for stimulerende tiltak, og for å drive rådgiving og veiledning. God forvaltning krever mer enn juridiske virkemidler. Og skal de 434 kommunene bli mer sentrale aktører, trenger Norge mange nye rådgivere og veiledere!
Riksantikvarens bidrag i dette arbeidet må blant annet være å få tydelig fram hvilke ressurser som kreves for å forvalte kulturminnene. Vi har vurdert og beskrevet en rekke områder der samfunnet må sette inn flere ressurser om vi skal klare å ta vare på viktige kulturhistoriske kvaliteter. Dette spenner vidt – fra midler til å ta igjen forsømt vedlikehold på så sentrale kulturminner som stavkirkene, til utvikling av verktøy og metodikk for å beskrive og sikre verdiene i ulike kulturmiljøer gjennom kommunenes planlegging.
Miljøverndepartementet har lagt opp til en utviklingsprosess som vil gå over fire år. I 2005 får vi se om de to målene – lokal forankring og styrket vern – virkelig lar seg forene. Kommunesatsingen er en utfordring med kritiske punkter, men også med store muligheter. Om vi lykkes, får vi 434 allierte i arbeidet med å verne våre kulturminner.

Oppdatert 15. februar 2005 © Riksantikvaren
01.12.01

Nye oppgaver for fylker og kommuner

Kommunene og fylkeskommunene skal nå få utvidet ansvar og større handlingsrom i miljøvernpolitikken, herunder i forvaltningen av landets kulturminner og kulturmiljøer. Dette innebærer at vi står overfor en ny og spennende fase i en miljø- og kulturpolitisk utvikling som har pågått i snart 200 år. Da Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 var det ikke minst for å synliggjøre landets og befolkningens liv og historie. Tilsvarende ble det etablert museer for å ta vare på oldsaker. Vi øyner her et politisk bakteppe i en bevisstgjøring som førte frem til unionsoppløsningen i 1905.

Les mer
01.12.01

Kommunesatsingen og forholdet til Bergen kommune

I prosessen om overføring av myndighet til kommunene er det viktig å få synspunkter fra personer som blir berørt av reformen. Redaksjonen av LA stå! har derfor bedt om synspunkter fra personer som har godt kjennskap til kulturminnevernet. Spørsmål vi har bedt dem tenke over er bla.: Er dette en ønsket reform, er kommunene forberedt på reformen, hva trengs av ressurser for at kommunene kan påta seg økt ansvar og hva slags kompetanse må være tilgjengelig. Av Siri Myrvoll, byantikvar, Bergen kommune

Les mer

Lokalt kulturminnevern - tja takk...?

01.12.01

Arealplanlegging er preget av vanskelige avveininger, der f.eks. jordvern, biologisk mangfold og kulturminnevern er viktige elementer. Samtidig er arealplanlegging en politisk/demokratisk prosess. Det er derfor veldig viktig at kommunens politikere får muligheten til, og blir tvunget til, å foreta de vanskelige avveiningene, der også kulturminnevern er en del av ansvarsområdet. Kommunaliseringen av landbrukskontorene for noen få år siden, de statlig initierte miljøvernkonsulentene på 90-tallet og den annonserte delegeringen av kulturminneforvaltningen er naturlige deler av denne utviklingen. Av Øyvind Sørlie, avdelingsleder for plan- og bygningsavdelingen i Gran kommune

Les mer

Kulturminnevern i kommunene

01.12.01

Sett fra et kommuneståsted er det min mening at vi må si ja til overføring av ansvar og myndighet til kommunene under forutsetning av at det er en reell overføring - og ikke bare en papirbestemmelse. I tillegg må det følge penger med slik at kommunene kan løse oppgavene de blir tildelt. Da vil en slik myndighetsoverføring være med på å skape større lokal forståelse og engasjement for kulturminnene i den enkelte kommune. Av kultursjef Jan H. Pettersen, Alta kommune

Les mer

Økt satsing på kultrminneforvalting i kommunesektoren

01.12.01

Alle vi som er opptatt av kulturminner ønsker at kommunene skal ta et større ansvar for vår kulturarv. Men vil kulturminnevern bli en viktig del av kommunenes politikk? Kommunene er ment å være en hovedaktør innen vernet og forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i dag gjennom sine oppgaver etter plan- og bygningsloven. Erfaringer viser at kommunene i svært liten grad benytter seg av de mulighetene de har som arealplan- og bygningsmyndighet. Er det derfor riktig tidspunkt å gi kommunene myndighet etter kulturminneloven i tillegg? Det blir hevdet at oppgaver skal ligge på lavest mulig effektive nivå. Så kan en spørre seg om hvilket nivå dette er? Selv om mye er oppnådd med delegeringen av kulturminneoppgaver til fylkeskommunene, har kulturminnevernet på regionalt nivå gjennom mange år slitt både med en «halvveis delegering» av oppgaver, med svært begrensede ressurser og med å møte de stadig nye oppgaver og krav som stilles til kulturminneforvaltningen. Av Elisabeth Seip, kulturvernleder, Hedmark fylkeskommune

Les mer

Musea som kompetansesentra i kulturminnevernet

01.12.01

Ryfylkemuseet er mellom dei musea som har arbeidd mykje med bygningsvern. Museet eig sjølv 60 hus, og vi har dei siste 6 åra gjennomført eit omfattande prosjekt for å hente fram att, dokumentere og vidareføre tradisjonskunnskap innafor bygningshandverka. For dette arbeidet blei vi nyleg heidra av Statens kulturminneråd som meinte prosjektet var «forbilledlig», og som håper «prosjektet kan være til inspirasjon og etterfølgelse for arbeidet med bygningsvern i andre deler av landet». Av Roy Høibo, styrar ved Ryfylkemuseet

Les mer

Hva kom ut av synergi 21?

01.12.01

Den nye regjeringen vil prioritere arbeidet med en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Det lovet statsminister Kjell Magne Bondevik i en video-overført hilsningstale til de 1200 delegatene ved avslutningen av konferansen Synergi 21, i Stavanger 19. oktober. Han bidro med dette i noen grad til å dempe en utbredt misnøye og oppgitthet blant mange delegater fordi lokal Agenda 21 ikke er godt nok fulgt opp med en nasjonal Agenda 21. Tron Stranden, Informasjonsavdelingen, Riksantikvaren

Les mer

Nyheter

Kalender

jan februar 2012 mar
  m t o t f l s
5 1 2 3 4 5
6 6 7 8 9 10 11 12
7 13 14 15 16 17 18 19
8 20 21 22 23 24 25 26
9 27 28 29
08. februar 12Hus og landskap i et kulturhistorisk perspektiv
15. februar 12Utviklingsnett: Kunst, kultur og kulturminner
18. april 12Hus og landskap i et kulturhistorisk perspektiv