Odda er plukket ut som et av pilotprosjektene innen Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Foto: Odda kommune

Sju nye pilotprosjekt er plukket ut:

• Nærøyfjorden verdensarvpark
• Porto Franco - Kristiansands kulturelle frihavn
• Perler i Nordsjøløypa
• Pilegrimsleden
• Norsk tradisjonsfisk
• Odda transform
• Hammerdalen

- Kulturarven har et stort potensial for verdiskaping

Vi er heldige som får vokse opp og bo i Norge. Ikke bare har vi økonomisk og sosial trygghet. Vi har frihet, og ikke minst, vi får alle ta del i den fantastiske kulturarven som Norge er så fullt av. Norge er på mange måter et unikt land. Det ser du når du reiser rundt i det langstrakte landet vårt. Nesten overalt bor det mennesker – på de merkeligste stedene. Det norske bosettingsmønsteret er spesielt, og en viktig del av den norske kulturarven. Den arven skal vi hegne om og verne som best vi kan. I den norske kulturarven ligger et stort potensial for å skape nye verdier i lokalsamfunnene rundt om i landet.

Kulturarven og kulturminnene er en viktig del av miljøet vårt. Men det koster å ta vare på dem – ikke bare i form av penger, men også ofte i form av slit, svette og tårer. Men nordmenn er et seigt folkeslag. Vi har ikke så lett for å gi opp. Og i dag vet vi å sette pris på de flotte kulturminnene våre, men slik har det ikke alltid vært. Derfor er dessverre mange av dem allerede gått tapt.

Riksantikvaren skal arbeide for å stoppe forfallet av kulturminner og samtidig legge til rette for at de blir tatt i bruk som ressurser, særlig i lokalsamfunnet. Dette er bakgrunnen for verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Målet med programmet er firedelt: Det skal bidra til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Det skal utvikle modeller for samarbeid mellom eierne og brukerne, næringslivet og offentlige aktører, museene og frivillige. Det skal spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturarven kan fremme næringsutvikling og styrke lokalsamfunnet og regionen, og det skal finne ut hvilke forutsetninger som må være til stede, og hvilke flaskehalser som må fjernes, for å kunne fremme verdiskaping basert på kulturminnene. Tar vi kulturarven mer aktivt i bruk i utviklingen av lokalsamfunnene, vil den kunne bidra til å gi oss et mer innholdsrikt og engasjerende liv. Alle bør kjenne og forstå sin egen historie. Gjennom innsikt i egen historie er det lettere å forstå og akseptere andre folks egenart. Slik skaper vi levende lokalsamfunn.

Verdiskapingsprogrammet har vakt stor interesse etter at det ble lansert i november i fjor. Til sammen setter vi i verk ti pilotprosjekter, som skal bli lysende eksempler på samarbeid mellom næringslivet, offentlig og frivillig sektor. Vi har utlyst prosjektmidler i to runder. I den første runden kom det inn rundt 70 søknader fra hele landet. Da plukket vi ut tre prosjekter som har fått støtte. De ble presentert i det forrige nummeret av La stå! Nå har vi vært gjennom en ny runde med søknader. Denne gangen kom det inn om lag 50 søknader og vi har nå plukket ut sju av dem som pilotprosjekter. Disse sju blir presentert i dette nummeret. Jeg har god tro på at alle disse ti prosjektene skal resultere i at kulturminner blir satt i stand, slik at de kan gi grobunn for ny kunnskap og nye opplevelser, levende lokalsamfunn og utvikling av næringslivet. Hensikten er at vi i framtida kan se en langt bedre og mer bærekraftig bruk av kulturminnene. Vi hos Riksantikvaren ønsker at det skal finnes mange steder rundt i det ganske land, steder hvor det er godt å leve, for alle, nettopp fordi kulturarven er synlig, slik at de som bor og lever der, får glede og nytte av verdiene den representerer.

Da er de siste pilotprosjektene plukket ut. Også denne gangen var det miljøvernminister Helen Bjørnøy som hadde gleden av å kunngjøre hvilke sju prosjekt som kom gjennom det siste nåløyet. Det skjedde under landssamlingen Riksantikvaren arrangerte i midten av oktober.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte de sju siste pilotprosjektene under Riksantikvarens landssamling i Oslo i oktober. Foto: Riksantikvaren

Dette er noe av det Bjørnøy sa til vinnerne:

”Verdiskapingsprogrammet er et veldig spennende program, som jeg venter meg mye av. Helt siden jeg markerte starten i november i fjor, har jeg fått mange henvendelser fra hele landet. Det viser at interessen er stor rundt politikken på dette området, og det er jeg glad for.

Verdiskapingsprogrammet er regjeringas store satsing på kulturminneområdet. Vi vil stoppe forfallet og sikre at viktige kulturhistoriske verdier ikke forsvinner. Regjeringa vil også legge til rette for at kulturminnene i større grad enn i dag blir tatt i bruk som ressurser, særlig i lokalsamfunnet, slik at de kan gi grunnlag for ny kunnskap, nye opplevelser, lokal verdiskaping og attraktive steder.

Regjeringa mener at arbeidet med å bevare kulturminner kan gå hånd i hånd med utviklingen av næringslivet og de gode stedene. Det er vekstmuligheter innen flere næringer, som kulturnæring, håndverk, byggenæring, reiseliv, næringsmiddelindustri og andre. En forutsetning for et levende lokaldemokrati er velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn der beboerne, organisasjonene, næringslivet og myndighetene trekker sammen for å få til gode løsninger og skape nye verdier lokalt – verdier som ofte har sin basis i kulturarven. Dette vil derfor være et viktig satsingsområde innen verdiskapingsprogrammet.

Men gode ønsker og vilje er ikke nok. At det også koster penger, er noe alle vet. Derfor vil regjeringa bruke mer penger til dette formålet. I forslaget til neste års statsbudsjett har vi satt av ni millioner kroner på Riksantikvarens budsjett. I tillegg er ni millioner av midlene kulturminnefondet deler ut, øremerket verdiskapingsprogrammet, altså totalt 18 millioner kroner på neste års budsjett. Pengene skal deles mellom de tre prosjektene som ble valgt ut i mars i år, og de sju nye pilotprosjektene.

Jeg nevnte tidligere at interessen har vært stor. Det avspeiler seg også i mengden med søknader som har kommet inn – rundt 70 i første runde og 50 i denne. Til sammen plukker vi ut ti pilot prosjekt som får økonomisk støtte og hjelp. Men hva skjer med alle de andre, de som ikke blir plukket ut? Vi vil ta vare på dem også. Regjeringa ønsker nemlig å bidra til å etablere nasjonale og regionale nettverk, møteplasser både for pilotprosjektene og, ikke minst, for deltakerne i alle de andre prosjektene, de som ikke nådde opp. Ved hjelp av disse nettverkene skal deltakerne erverve ny kunnskap og utveksle erfaringer med hverandre.”

På de neste sidene kan dere lese mer om de siste sju pilotprosjektene og litt om hva som har skjedd siden sist med de tre som ble presentert i det forrige nummeret av La stå! Dere finner også informasjon om nordlandsprosjektet, som ble startet som en slags pilotenes pilot i forkant av verdiskapingsprogrammet.

Informasjon fra den første store nettverkskonferansen som Riksantikvaren arrangerer i Oslo 21. og 22. november, vil dere finne i det neste nummeret av La stå!

 

 

- Fjordkulturen ved eit vegskilje

Fjordane er og har alltid vore noko av det viktigaste i marknadsføringa av Noreg som reisemål. Det vestnorske landskapet med fjordane sine er så spesielt at det i fjor blei skrive inn på verdsarvlista til Unesco: vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

Fjordane på Vestlandet er blant dei vakraste naturområda i verda. Her frå Nærøyfjorden. Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren

No er Nærøyfjorden også med i verdiskapingsprogrammet som ein del av pilotprosjektet Nærøyfjorden verdsarvpark. I kjerneområdet for dette prosjektet finn vi den største fjordcruisestrekninga i Noreg – Flåm-Gudvangen. Vi finn reiseopplevinga ”Noreg i eit nøtteskal”, som inkluderar Bergensbanen, Flåmsbana, Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Stalheimskleiva. Nærøyfjorden har status som nasjonalt verdifullt kulturlandskap med sitt særpreg relatert til slått, beiting, setring og fangst. Her finn vi heilskapeleg bygningsmiljø og handverk som oppretthald kulturhistoriske verdiar knytte til ferdsla på fjorden, landbruk, beitebruk, matkultur, folketru og historiar.

Aurlandssko og Slow Food
Prosjektet inkluderar kommunane Aurdal, Lærdal, Vik og Voss, som alle er i nedslagsfeltet for verdsarvområdet. Vidare er Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar med. Det same er hurtigruteskipet ”Lofoten”. Prosjektet har også knytt til seg tradisjonelle handverksprodukt, som Aurlandsskoen, som framleis blir produsert på tradisjonelt handverksmessig vis, og produkt for Slow Food, i tillegg til at det samarbeidar med Norsk tradisjonsfisk, som skal auke verdiskapinga i fiskeindustrien.

Pilotprosjektet omfattar alt frå restaurering og skjøtsel til berekraftige, kommersielle aktivitetar og produkt. Her finn vi kulturminne knytte til stølsdrift, til villrein og driftehandel. Vi finn gravhaugar og det spesielle kulturlandskapet. Prosjektet skal medverke til at dei offentlege verkemidla innan skjøtsel og vedlikehald blir brukte på ein effektiv måte. Dette skal mellom anna skje ved hjelp av ulike tiltak som dugnadsarbeid i Aurlandsdalen, slåttefest og landskapspleie som opplevingsprodukt, vidareutvikling av lokalhistorisk senter, og restaurering av bygningar, kulturmiljø og kulturlandskap.

God kommunikasjon mellom lokalbefolkningaog turistane
Eit viktig mål med prosjektet er å få til god kommunikasjon mellom lokalbefolkninga og turistane. Det er eit paradoks at dei fleste innbyggjarane står med ryggen til turistane. Dette prøver prosjektet å snu gjennom å leggje grunnlaget for at lokalsamfunnet skal kunne meistre rolla som vertskap for eit verdsarvområde. Prosjektet spring ut av dynamiske prosessar på grasrota mellom bedrifter, organisasjonar og entreprenørar. Det har god lokal forankring, både politisk og i næringslivet, lokalt og regionalt.

Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringane frå dugnadsarbeidet i Aurlandsdalen, for å vidareutvikle modellar for partnarskap mellom grunneigarar, kulturorganisasjonar og privatpersonar. Det skal utvikle modellar for korleis folk kan få ”eigarskap” til den felles kulturarven gjennom å delta i skjøtsel av kulturminna. Det skal også utvikle kommersielle produkt basert på formidling av kulturarven, modellar for korleis næringslivet kan vere med på å ta vare på kulturarven og metodar for å gjere den tause kunnskapen tilgjengeleg.

Parkavtalar
Det sentrale i regionalparkkonseptet er parkavtalen som skal forankrast i dei ulike forvaltingsnivåa, mellom anna ved hjelp av kommuneplanar og lokale og regionale handlingsprogram. Avtalen er laga etter modell frå dei franske regionale parkane. Prosjektet skal få fram erfaringar som skal danne grunnlaget for å utvikle ein modell for norske regionalparkar, tilpassa den norske lovgjevinga, den norske kommunestrukturen og det norske verkemiddelapparatet.

Ved hjelp av parken skal prosjektet hjelpe til med å vidareutvikle og kommunisere identiteten knytt til fjordkulturen på ein måte som gjer at innbyggjarane betre skal kunne utføre rolla som vertskap. Prosjektet ønskjer å finne ut om god kommunikasjon mellom lokalsamfunnet og turistane aukar verdiskapinga økonomisk og kulturelt.

Møteplass
Ein av intensjonane bak det å opprette ein regionalpark, er at den skal fungere som ein møteplass mellom eit vekslande mangfald av initiativ som alle dreg i same retning. På den måten skal det utviklast ein kultur som kan fremje produktmangfald, ein kultur der det er naturleg og uproblematisk å vere både konkurrent og støttespelar på same tid, ein kultur for å dele informasjon og kunnskap.

Prosjektet skal utvikle kurs for lokalsamfunn og bedrifter og pedagogiske tilbod til skoleelevar i ulike aldrar. Det skal hjelpe fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle eit vidaregåande studietilbod innan natur- og kulturbasert næringsutvikling. Det skal delta i arbeidet til Høgskulen i Sogn og Fjordane med å vidareutvikle kurs i bygdeturisme og studium i reiseliv, og det skal utvikle tiltak for personalutvikling og traineeordningar i samarbeid med dei ulike bedriftene.

Stor overføringsverdi
Mange vil kunne ha utbytte av erfaringane med å etablere ein norsk regional natur- og kulturpark og slik vil prosjektet ha stor overføringsverdi, mellom anna gjennom å etablere eit norsk regionalparkregime. Vidare vil ein kunne hauste kunnskap om samanhengen mellom kulturarv og kulturlandskap på den eine sida og reiselivsbasert verdiskaping på den andre.

- Kristiansands kulturelle frihavn

Kystkultur og maritim kulturhistorie, en betydelig flåte med godt bevarte kulturhistoriske fartøy – er stikkord for pilotprosjektet Porto Franco. Prosjektet tar utgangspunkt i de lokale aktørene og de lokale ressursene, og skal videreutvikle og foredle disse gjennom et tettere nettverk og et mer forpliktende samarbeid.

Fra Kristiansands havn. Foto: Vest-Agder fylkeskommune

Prosjektets ansikt utad er de gamle fartøyene, og målet er at folk skal kunne se dem i en større sammenheng, slik at de blir mer enn bare pittoreske ”kulisser”. Det skal skje ved at de fysisk blir samlet i en museumshavn – et utgangspunkt for å utvikle Kristiansands kulturelle frihavn som en felles arena for ulike opplevelser og som et blikkfang og en sentral del av havnebildet.

Store endringer gir nye muligheter
Kristiansand havn vil gjennomgå store forandringer de nærmeste åra. Både stykkgodstrafikken og containertrafikken skal flytte, mens fergetrafikken og cruisetrafikken fortsatt skal være der den er i dag. Videre er det planlagt en storstilt utvikling av de fraflytta områdene til boliger og kontor. I en slik setting er det viktig å ta vare på bygninger og anlegg knytta til de tradisjonelle havneaktivitetene, slik at de kan brukes til nye formål. Dette skal Porto Franco-prosjektet skal bidra til.

I verdiskapingssammenheng er områdene i vestre havn de mest attraktive i hele byen. Her finner vi fergeterminalen, togstasjonen og busstasjonen. Dette er byens kultursentrum og landsdelens fremste trafikknutepunkt. Hovedutfordringener å friste de mange reisende til åbli litt lenger.

På Odderøya finnes en omfattende samling med forsvarsminner fra ulike epoker, helt tilbake til da byen ble grunnlagt i 1641. Kommunen overtok for få år siden øya fra Forsvaret, og størstedelen er nå sikret som offentlig friområde, mens et større areal inn mot kvadraturen er avsatt til museumsformål. Dette området skal nå bli hovedsete for den kulturhistoriske museumsvirksomheten i fylket, noe som vil kunne skape nye og spennende muligheter, også for frihavnprosjektet.

Fartøy av nasjonal verdi
Kristiansand har en stor flåte fartøy av nasjonal verdi – fartøy man skal ta vare på gjennom å bruke dem. Disse gamle fartøyene skal nå samles sentralt i havna. Slik skal de flytende kulturminnene kunne seile i et maritimt, kulturhistorisk landskap og på den måten bidra til å skape en levende og attraktiv havn. Målet er å vise i praksis hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljø kan fremme næringsutviklingen i området og bidra til å skape nye opplevelser og nye verdier. Her skal man drive aktivt kulturminnevern i havna, med opplevelser og kulturtilbud. Det er også etablert et samarbeid mellom den maritime videregående skolen og en rekke av de mannskapskrevende verna fartøyene. Skoledriften bidrar til virksomhet og liv i havna om vinteren når turiststrømmen er liten. Prosjektet vil etablere et helårlig kultur- og skoletilbud om bord i fartøyene og i anleggene på land. Det legger også vekt på å videreføre sjømannsutdanningen og den handlingsbårne kunnskapen ved å legge til rette for lærlinger og praksiskandidater. Videre vil prosjektet utvikle tilbud også for regionens grunnskoler.

Fartøyene er mobile kulturminner og prosjektet ønsker å bruke dem også for å bedre tilgjengeligheten til Sørlandets uthavner i reiselivssammenheng.

I utgangspunktet er prosjektet avgrenset til Kristiansand havn og Kristiansandsfjorden, men kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet i hele landsdelen vil likevel bli trukket inn – i et maritimt perspektiv.

Helhetlig maritimt kulturmiljø
Formålet med prosjektet er å ta vare på kulturarven – både den materielle og den immaterielle. Med den immaterielle kulturarven i denne sammenhengen, tenker prosjektet særlig på kompetansen som knytter seg til driften av de kulturminnene som inngår i prosjektet – en kompetanse som spenner fra seilas av skværriggere og dampskip, det å vedlikeholde og sette i stand skip, båter, hus og tekniske anlegg etter antikvariske prinsipp, til det å skjøtte landskapet og holde villsau. Prosjektet ønsker å vise sammenhengen og helheten i det maritime kulturlandskapet, med alle dets kulturminner, og legger vekt på å se de flytende kulturminnene som en nødvendig del av helheten og som en ressurs som kan vitalisere den maritime kulturarven og bidra til å utvikle en levende og attraktiv havn.

Bak prosjektet står Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Bragdøya kystlag, fullriggeren Sørlandet, D/S Hestmanden, M/S Sjøkurs, Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter, stiftelsen Skøy og Vest-Agder museum.

Foto: Vest-Agder fylkeskommune

Prosjektet ”Perler i Nordsjøløypa” har som ambisjon å bruke Nordsjøløypa, eit nett av gamle ferdslestiar langs Nordsjøbassenget, for å få fram samanhengen mellom verdiskaping i fortid, notid og framtid, ved hjelp av kunstnarlege uttrykk og aktivitetar som folk kan ta del i.

Nordsjøløypa skal vidareutviklast til ei kulturminneløype. Foto: Gode sirklar

Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane Fjell, Sund og Øygarden i Hordaland, fylkeskommunen, musea i området, frivillige, kunstnarar, forskarar og næringslivet i regionen.

Perlene er kulturhistoriske verdiar
Nordsjøløypa skal vere eit samlande, representativt og identitetsberande symbol for heile regionen, og perlene i prosjektet skal utløyse dei kulturhistoriske verdiane langs løypa. Det finst mange kulturminne langs Nordsjøløypa i desse tre kommunane, og det er også eit mål for prosjektet å vidareutvikle løypa til ei kulturminneløype.

Her skal man formidle kulturhistoria – frå den tidlegaste busettinga, basert på primærnæringane, til det fleirkulturelle, teknologiske og globale samfunnet vi har i dag. Kunnskapen om livet og levemåten til generasjonane før oss er eit viktig element.

Sjølvsagt er det meir utviklande å oppleve kulturminna enn berre å sjå dei, og prosjektet ønskjer derfor å vise korleis kulturminna frå tidlegare tider kan relaterast til vårt teknologiske samfunn – med vekt på miljø, estetikk, byggjeskikk, berekraftig utvikling og ressursbruk.

Prosjektet samordnar engasjementet frå mange sektorar og skal hjelpe til med å utvikle næringslivet i regionen, mellom anna ved å trekkje til seg folk som også vil ha behov for infrastruktur i form av transport og serverings- og overnattingstilbod.

Ein av perlene i løypa. Foto: Gode sirklar

Nistepakkar til skoleelevar
Ulike delar av Nordsjøløypa skal stå fram med sine eigne, unike tilbod, samtidig som prosjektet skal utvikle eit heilskapeleg prosjekt som også vil vere grunnlaget for å utvikle nye bitar av løypa. Prosjektet skal utvikle og formidle kunnskap om verdien av kulturminna i notida, slik at dei også kan vere med på å påverke korleis ein skal ha det i regionen i framtida. Det skal lage nistepakkar til bruk i Den kulturelle skolesekken. Alle dei tre kommunane har allereie planar knytte til skolesekken – både kommunale og interkommunale. Fellesplanen heiter ”Strilasekken” og inneheld ulike nistepakkar med basis i kulturminne og kulturhistorie. Vidare skal prosjektet lage aktivitetar til ”Noreg i eit nøtteskal” og tilbod til folk som ønskjer turopplevingar med kulturelle aktivitetar.

Det var Hordaland fylkeskommune som i 1998 var initiativtakar til Nordsjøløypa. Initiativet var bygd på idéen om ei turløype langs kysten som ein parallell til turistforeininga sine løyper i fjellet. Arbeidet med Nordsjøløypa har vore samlande for regionen.

Gode sirklar
Gjennom det interkommunale selskapet Gode Sirklar AS går kommunane Sund, Fjell og Øygarden nye vegar for å tilføre regionen forskingsbasert kunnskap og kompetanse på internasjonalt nivå til næringsutvikling, nyskaping og utvikling av eksisterande verksemder. Det er kommunane som eig selskapet og legg rammene, medan Sintef har ansvaret for utvikling og drift av selskapet gjennom ein partnarskapsavtale. I prosjektet ”Perler i Nordsjøløypa” skal Gode Sirklar ha sekretariatsfunksjonen og drive følgjeforsking.

Sund kommune har merkevarebygging, reiseliv, kultur og historie som ein del av den strategiske næringsplanen. Fjell kommune har kome langt i prosessen med å lage ein kulturplan kor ”Perler i Nordsjøløypa” er ein viktig del. Planen skal vere ferdig i november 2006. Øygarden kommune vil implementere verdiskapingsprogrammet på kulturminnefeltet i ein temaplan for kultur.

Modell for andre prosjekt
Dei tre kommunane er drivkreftene bak, men også frivillige lag, organisasjonar, musea og næringslivet i regionen er involverte og er positive. Både eigarane av kulturminna og næringsaktørane samarbeider aktivt i prosjektet. Ein slik organisering som dei tre kommunane har valt, kan tene som modell også for andre prosjekt.

Nordsjøløypa skal få fram sammenhengen mellom verdiskaping i fortid, notid og framtid. Foto: Gode sirklar

Norge huser det nordligste målet for pilegrimsferdene i Europa, nemlig Nidaros, dagens Trondheim. I middelalderen var Nidaros målet for dem som søkte sjelebot ved hellige Olavs grav.

Pilegrimsleden gå gjennom vakre kulturlandskap og kan være en indre sjelevandring for travle mennesker. Foto: Mari Kollandsrud, Riksantikvaren

Skikken med å gå i de gamle pilegrimenes fotspor er i ferd med å ta seg opp rundt i Europa, særlig med Santiago de Compostella i Spania som mål. Men mange ser seg nå om etter andre, mer ”eksotiske” og mindre ”trafikkerte” områder. Pilegrimsleden gjennom Trøndelag og Oppland er blant pilotprosjektene som ble plukket ut i denne omgangen. I 1997 var leden mellom Oslo og Trondheim ryddet og merket. Det samme gjaldt leden fra Sverige over Stiklestad til Trondheim. Opptellinger viser at pilegrimsleden stedvis blir mye brukt, men de fleste vandrer bare over kortere strekninger.

Flere vandrere
Målet for dette prosjektet er å øke interessen for og bruken av pilegrimsleden, for å få flere til å vandre langs leden, både lokalbefolkningen og tilreisende, nordmenn og utlendinger. Prosjektet skal også stimulere til at det blir etablert flere overnattingssteder langs leden og at det blir utviklet et opplegg for å markedsføre leden og etablere informasjonssentre langs den. På den måten kan leden fungere mer etter det som opprinnelig var intensjonen bak prosjektet som ryddet og merket den på 1990-tallet.

For å nå målene skal selve vegtraséen skjøttes og merkes bedre. Det samme skal kulturminnene langs den. Prosjektet legger også vekt på å utvikle nye næringer langs leden – som flere overnattingssteder, organiserte turer og pakkeløsninger. Mer og bedre informasjon skal hjelpe til med å skape blest om pilegrimsleden. Det samme skal gode kart og brosjyrer som forteller om leden og hva man kan finne langs den. Prosjektet ønsker også å samarbeide med ulike reiselivsoperatører, både lokale bedrifter langs leden og bedrifter som operer på nasjonalt nivå. Videre vil prosjektet arbeide for å samordne og kvalitetssikre de ulike internettløsningene som finnes i dag. Prosjektet skal også videreformidle kompetanse og erfaringer som kan komme andre deler av leden og andre prosjekt til gode.

Gamle vegfâr og veghistorie
Selve leden er i seg selv et kulturminne mange steder. Den følger vegfâr fra ulike tidsepoker, som hulveger, middelalderfâr, kongeveger, seterveger og kirkeveger. I seg selv gir dette unike muligheter til å informere om gamle veger og veghistorie. Pilegrimsleden går gjennom landskap med stor variasjon. Her finner vi jordbruksbygder, fjelloverganger, innlandslandskap, kystlandskap, jordbruksområder og skogsområder. Mange av stedene har stor kulturhistorisk verdi. Vi finner kulturminner knyttet til arven etter hellige Olav, som olavskilder og -kirker, kirketufter og kirkesteder fra middelalderen, samtidig som vi også finner kulturminner fra nyere tider. I tillegg representerer leden også den immatrielle kulturarven i form av tro, sagn og fortellinger.

Prosjektet ønsker å formidle kulturarven gjennom å stimulere til teateroppsettinger om middelalderen, pilegrimsvandringer og om olavsarven. Den kulturelle skolesekken og kirkens konfirmasjonsundervisning vil også bli trukket inn i prosjektet.

Øke kunnskapen
Det er også et mål å øke kunnskapen om pilegrumsledene rundt om i andre land i Europa og skaffe viktig kunnskap om hvordan de ulike ledene blir tilrettelagt for tilreisende, om hvordan de organiserer arbeidet med å skjøtte leden, om hvor mange som vandrer langs ledene, og hvor mange som besøker pilegrimsmålene fordi leden er godt tilrettelagt.

Pilegrimsleden er unik og kan brukes på flere måter. Man går mot et mål og underveis byr vandringen på friluftsopplevelser og kunnskap om kulturminnene. Vandringen kan være en religiøs opplevelse eller den kan være en indre sjelevanding for dagens travle mennesker.

Flere ulike aktører står bak: fylkeskommunene i Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag, kommunene langs leden, kirken, reiselivsnæringen, frivillige organisasjoner og NHO. Dette er et eksempel på samarbeid som kan ha overføringsverdi til andre prosjekt. Pilegrimsleden passerer gjennom Nasjonalparkriket, som har som mål å legge til rette for næringsutvikling i randsonen til nasjonalparkene i Nord- Gudbrandsdalen, og den passerer også gjennom flere kulturlandskap av nasjonal verdi.

Pilegrimsleden merkes og ryddes. Foto: Mari Kollandsrud, Riksantikvaren

- Fiskeri og foredling

Fisk er et viktig produkt, både som mat og som merkevare for å markedsføre Norge. Tanken bak prosjektet som Norsk tradisjonsfisk og flere av medlemsbedriftene har fått støtte til å sette i gang er å sikre handlingsbåren kunnskap knytta til fiskeri og foredling, for å bruke denne kunnskapen aktivt i merkevarebygging og bedriftsutvikling.

Yrende liv i Ålesund havn. Foto: Anders Beer Wilse, Riksantikvarens arkiv

Prosjektet vil sikre den utsatte kulturarven langs kysten, både den materielle og den immaterielle, gjennom å bruke den aktivt. Det skal sette i stand den eksisterende bygningsmassen, med tekniske innretninger, og etablere et verdiskapings- og visningssenter for håndverksmessig produksjon, kunnskapsformidling, kulturopplevelser og profilering av norsk fisk.

Aktive lokalsamfunn
Seks bedrifter i Norsk tradisjonsfisk er med i prosjektet som kaller seg ”Verdiskapings- og visningssentra i Norge”: Seløy fisk AS i Nordland, Njardar AS i Møre og Romsdal, H.J. Kyvik i Rogaland, Anthonisen Seafood i Hordaland, Leanfisk AS i Finnmark og Klippfiskbutikken i Møre og Romsdal. Rundt alle de seks bedriftene er lokalsamfunnene aktivt med i arbeidet. Fiskarlagene og fiskematbedriftenes organisasjoner blir også trukket med.

Den største råvareleverandøren til bedriftene er kystfiskeflåten, og ved hjelp av prosjektet kan utsatte fiskefartøy bli tatt vare på. Prosjektet vil ha overføringsverdi til resten av bedriftsnettverket i Norsk tradisjonsfisk, til de andre kystområdene som er plukket ut som pilotprosjekt og til kyst-Norge for øvrig. Det vil samarbeide med et forskningsprosjekt om identitet og merkevarebygging ved NHH og gå inn som prosjekt i Marint innovasjonsprogram.

Verdiskapings- og visningssentre
Prosjektet vil utvikle verdiskapings- og visningssentre i tilknytning til historiske fiskeindustribygg, som skal utbedres og tilpasses formålet. Det vil si at industribyggene skal legges til rette for kunnskapsformidling, historiske utstillinger, dokumentasjon, matopplevelser, salg og andre former for verdiskaping. På den måten vil sentrene bidra å skape bedre resultater for de berørte bedriftene, øke verdiskapingen i lokalsamfunnet, skape nye kulturopplevelser for et bredt publikum og øke oppmerksomheten og stoltheten rundt de lokale næringene, tradisjonene og håndverkene. Hovedoppgavene til verdiskapings- og visningssentrene blir å utvikle og spre kunnskap om kulturarven som en ressurs for lokalmiljøet og for den enkelte bedriften som er med i nettverket.

Ferske råvarer og håndbåren kunnskap
Ett av målene er å øke rekrutteringen til fiskeryrket og fiskeindustrien, blant annet gjennom å bedre opplæringstilbudet for skoleelever. Prosjektet skal øke omstillingsevnen innen fiskeindustrien og ta vare på og videreutvikle de lokale tradisjonene, de lokale fiskeriene og den håndbårne kunnskapen. Videre er det et mål at pilotprosjektet skal bli et godt eksempel på innovasjon og verdiskaping med utgangspunkt i kystkulturarven.

Prosjektet bygger på erfaringer som Norsk tradisjonsfisk tidligere har gjort med et samordnings- og utviklingsprogram støttet av Kommunalog regionaldepartementet. Da ble det utviklet et nettverk av tradisjonsfiskebedrifter, som alle bygger virksomheten sin på tradisjon, lokale ressurser, kystfiske, ferske råvarer, den gode historien og håndverksmessig kvalitet, og som har utviklet en ordning med kvalitetsmerking av produktene. Norsk tradisjonsfisk har også vært engasjert i arbeidet med å ta vare på den håndbårne kunnskapen og utvikle nye produkter, og bedriften har samarbeidet med skoleverket og kystkulturinstitusjoner. Disse erfaringene blir brakt med inn i pilotprosjektet.

Unikt konsept
Kombinasjonen av museumvirksomhet og kunnskapsformidling – et levende håndverk, foredling av lokale råvarer, kompetanse og kunnskap knyttet til den lokale fiskeindustribedriften – vil være et unikt konsept her i landet. I denne sammenhengen vil verdiskapingsog visningssentrene kunne formidle mye god kunnskap og legge grunnlaget for å overføre erfaringene de høster, til andre deler av fiskeindustrien og også til andre næringer. Sentrene vil bidra til å ta vare å kystkulturarven og bygningsmiljøet langs kysten, og det vil kunne bli en modell for andre regioner, andre kulturmiljø og håndverksfag.

Fisk er et viktig produkt, både som mat og som merkevare. Foto: Mittet foto, Riksantikvarens arkiv