Riksantikvaren
Forslaget om økte midler til kulturminnevernet er en naturlig og nødvendig satsing. Gjennom hele 90-tallet har vi sett en utvikling med en stadig sterkere oppmerksomhet rettet mot kulturminnene og måten vi forvalter vår fysiske kulturarv på. Dette gjelder både fra skiftende regjeringer, i Stortinget og fra befolkningen.
Det har lenge vært klart at det er behov for å styrke innsatsen i forvaltningen av kulturminnene. Store deler av den fredede bygningsmassen er i en kritisk forfatning og det er stort etterslep når det gjelder istandsetting og vedlikehold. Vi står derfor overfor store utfordringer når det gjelder å redusere tapet av kulturminner og kulturmiljøer fra alle tider og samtidig forvalte kulturminnene i et samfunn som er i stadig endring.
Ett resultat av denne økte fokuseringen på kulturminnevernet, førte til at Stortinget ba regjeringen om en opptrappingsplan for kulturminnevernet i forbindelse med budsjettet for 2001. Riksantikvaren fikk i oppdrag å utarbeide et analyseunderlag for Miljøverndepartementet. Analysen ble oversendt sommeren 2000. For å nå de nasjonale målene for kulturminnevernet som Stortinget har fastsatt, har Riksantikvaren beregnet at det i et 20 års perspektiv er behov for å sette av 9 milliarder kroner i offentlige og private midler. I de nærmeste årene er det nødvendig med rundt 300 millioner kroner årlig for å nå de nasjonale målene.
Riksantikvarens behovsanalyse inneholder tre hovedkomponenter: Kostnader til å sette i stand kulturminner der man tar igjen forsømt vedlikehold, vedlikeholdskostnader for å unngå videre skadeutvikling og ressurser som trengs til en bred satsing på ulike tiltak for å hindre tap av kulturminner og kulturmiljøer.
 |
Nils Marstein , Riksantikvar
