Fylkeskommunen og Sametinget har hovudansvaret for kulturminneforvaltinga sine høyringsfråsegner og er høyringsinstans i alle KU-saker. Fylkeskommunen skal gjennom høyringa ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresse. Sametinget skal ivareta dei samiske kulturminneinteressene. Fylkeskommunen og Sametinget vil òg vere dei næraste samarbeidspartane om kulturminnetema for tiltakshavar og ansvarleg styresmakt gjennom heile KU-prosessen. Kulturminneforvaltinga i fylkeskommunen og regionkontora til Sametinget, avdeling for rettigheter, næring og miljø er kontaktpunkt.   

KU-reglane legg opp til tett kopling mellom utgreiingsprosess og plan- og søknadsprosess. Fylkeskommunen og Sametinget er inne i begge prosessar og får dermed ei nøkkelrolle som formidlar av kulturminneforvaltinga sine kunnskapar, interesse og standpunkt. I plansaker etter plan- og bygningslova er fylkeskommunen og Sametinget kulturminnefagleg instans og gjev innspel til planar. Dei kan reise motsegn (innsigelse) når nasjonale eller regionale kulturminneverdiar er truga. Fylkeskommunen og Sametinget er høyringsinstans for alle konsesjonssaker etter vassdrags- og energilovgjevinga.   

Riksantikvaren er òg høyringsinstans for KU-saker, men behandlar berre nokre saker, mellom anna energisaker som vindkraftutbygging. Det har samanheng med at fylkeskommunen og Sametinget er dei instansar som har best kjennskap til kulturminneverdiane innanfor sitt område medan Riksantikvaren si rolle i større grad er å bidra med råd om kulturminne- og kulturmiljøtema i KU-saker ovanfor fylkeskommunen og Sametinget, tiltakshavar og ansvarleg styresmakt.