Selje kloster på Selja i Sogn og Fjordane. Foto: Håvard Christiansen©Riksantikvaren

I Norge har vi omlag 90 ruinanlegg fra middelalderen. Det er flest kirkeruiner, dernest ruiner etter klosteranlegg og borg- og festningsanlegg. De fleste ruinene finner vi i Oslo og på Østlandet, men det er også mange på Vestlandet og i Trøndelag.

Hva er en ruin?
Sammenlignet med andre land i Europa, har vi svært få byggverk fra middelalderen, og dette gjør det spesielt viktig for oss å ta vare på de restene vi har. Med en ruin menes i vår sammenheng restene etter anlegg bygget av stein eller tegl lagt i kalkmørtel, som er fra før Reformasjonen (1537).

Ruiner er ikke bare fysiske minner. De er også mentale minner, om kunnskap, kontakter, ferdigheter, åndelighet, tenkning, maktforhold og politikk. På denne måten representerer ruinene en del av vårt kulturelle skattkammer og vår identitet.

Med kirken kom den europeiske byggetradisjonen med stein lagt i kalkmørtel også til Norge. Hos oss var likevel tre det rådende byggemateriale gjennom hele middelalderen. Bare et mindretall bygninger ble oppført i stein, og de fleste av dem var knyttet til byene.

Det var kostbart å oppføre en murbygning. Stein skulle brytes i steinbruddene og fraktes til byggeplassene, kalk skulle brytes, brennes og leskes, håndverkere skulle i arbeid og lønnes, bygningsstein skulle utformes og utsmykkes. Det var bare institusjoner og enkeltpersoner med sterk økonomi som kunne gjennomføre slike byggetiltak.