Riksantikvaren
 |
| Trebygninger, Kvarberg nedre. Foto: Jiri Havran © Riksantikvaren |
Norge har en særpreget trearkitektur, og er blant landene i verden med flest bevarte trehus fra middelalderen. Vi har 28 bevarte
stavkirker i tillegg til stuebygninger, eldhus, bur, stabbur og loft .
Bygningstyper
I by og bygd var det regionale særtrekk i husbyggingen helt opp til 1900-tallet. Fortsatt er det bevart mange nordlandshus,
trønderlån, bergenshus, jærhus og sørlandshus. Murbygninger finnes særlig i byene og forteller ofte om perioder med urbanisering.
Vi har i de større byene mange murbygninger fra 1800-tallet, men også eldre bygninger.
I begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført mange flotte bygninger forblendet med naturstein, tegnet av våre fremste arkitekter.
Over hele landet er det bevart modernistisk arkitektur i mur, tre og betong fra nær fortid. Samlet forteller bygningsarven
om tilpasninger til naturen, kultur og historie gjennom mer enn 1000 år.
I Norge er det registrert over 300 000 stående bygninger som er fra før 1900. Mange av disse bygningene er såkalt ”SEFRAK-registrert”. Et stort antall bygninger er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Nærmere 5700 bygninger er fredet etter kulturminneloven.
Fredete bygninger
Når bygninger blir fredet etter kulturminneloven, er det Riksantikvaren som fatter vedtaket. Det er ofte fylkeskommunene som
tar initiativ til og forbereder fredningssaker. Både Riksantikvaren og fylkeskommunene kan frede en bygning midlertidig.
Fredning er den strengeste formen for vern. Fredete anlegg har arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi på nasjonalt nivå.
I 1990 ble forvaltningen av vedtaksfredete anlegg delegert fra Riksantikvaren til fylkeskommunene (i Oslo: Byantikvaren).
Søknad om endringer på vedtaksfredete anlegg og søknader om tilskudd skal behandles av fylkeskommunene/Sametinget/Byantikvaren
i Oslo.
