Gjøvik gård er fredet. Foto: Mette Eggen©Riksantikvaren

Nærmere 5700 bygninger i Norge er fredet. Dette tilsvarer omkring 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen.

Fredning skal sikre varig vern av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer. De fredete bygningene er valgt ut fra ulike epoker, fordi de representerer viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling eller fordi de er av høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå.

Vedtak om fredning av byggverk fattes av Riksantikvaren med hjemmel i kulturminneloven. Bygninger fra middelalderen, det vil si før 1537, er automatisk fredet. I tillegg kan stående bygninger fra perioden 1537-1650 erklæres fredet, og samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Istandsettingsarbeider og endringer på fredete bygninger krever dispensasjon fra kulturminneloven.

Tilskuddsordninger og rådgivning

Eiere av fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering, helt eller delvis, etter søknad. Tilskudd fordeles via fylkeskommunene/Sametinget/Byantikvaren i Oslo.
Les mer om tilskudd

Trenger du råd om bygningsvern? Du kan ta kontakt med fylkeskommunen, eller
se Riksantikvarens informasjonsark med praktiske råd om bygningsvern

For å kunne restaurere og vedlikeholde kulturminnene på en forsvarlig måte, må tradisjonelle materialkunnskaper, håndverksteknikker og produksjonsmetoder holdes i hevd. Utdanning av håndverkere i tradisjonsrike fag er nødvendig for å ta vare på de fredete byggverkene.

Fredningsgjennomgangen

I 2006 startet Riksantikvaren et prosjekt for å bedre vilkårene for eierne av fredete byggverk. Alle fredninger som ble vedtatt før kulturminneloven trådte i kraft i 1978 skal gjennomgås. Noen av de gamle fredningene kan være uklare, både når det gjelder omfang og formål og i forhold til hvilken handlefrihet fredningen innebærer for eierne. Gjennomføringen skjer i nært samarbeid med kulturminneforvaltningen i fylkene.