Strand kirke i Rogaland er en av våre mange verdifulle kirker. Foto:Morten Stige©Riksantikvaren

Mange kirker har både spesielle arkitektoniske kvaliteter og er rikt utsmykket. Gamle kirkebygg er møtested for mange generasjoner kirkegjengere, og er viktige kulturminner.

Kirkene er blant de fremste byggverkene vi har når det gjelder konstruksjoner, materialvalg, dekor og inventar. Vi har mange bevarte steinkirker fra middelalderen, men stavkirkene er de eneste trekirkene bevart fra denne perioden.

Fredete kirker

Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet, og det er uten særskilt tillatelse forbud mot inngrep etter kulturminneloven. Kirkegårder og gravminner eldre enn 1537, samiske gravlegginger og gravminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet. Riksantikvaren kan frede kirker og kirkegårder eller deler av dem og et område rundt en fredet kirke eller kirkegård.

Det finnes et fåtall kirker bygget etter 1650 som er fredet ved eget vedtak. Saker som angår endringer i og ved fredete kirker skal behandles etter både kirkeloven og kulturminneloven. Det vil si at Riksantikvaren skal godkjenne alle forslag til endringer i eller ved kirkebygningen, og skal godkjenne istandsettings- og vedlikeholdstiltak før de iversettes. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.

Konservering eller restaurering av kirkeinventar/kirkekunst som er eldre enn 1537 eller er fredet ved enkeltvedtak kan skje etter Riksantikvarens nærmere anvisninger.

Listeførte kirker

Alle kirker bygger mellom 1650 og 1850 er listeført. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeført. Listeførte kirker skal behandles i henhold til det såkalte kirkerundskrivet:

Rundskriv T-3/00 fra Kirke- utdannings og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet: Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.

Saker som angår endringer i og ved listeførte kirker skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse før biskopen fatter vedtak etter kirkeloven. Det vil si at Riksantikvaren skal uttale seg om endringer i eller ved kirken, og om istandsettings- og vedlikeholdstiltak. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren. Riksantikvaren gir faglige råd om endringer eller vedlikehold, men det er biskopen som gir endelig vedtak etter kirkeloven.

Kirkerundskrivet sier at mindre reparasjoner og alminnelig vedlikehold av kirkebygningen som ikke griper inn i elementer av antikvarisk verdi, kan utføres uten at riksantikvaren konsulteres. Er man i tvil om tiltaket vil berøre antikvariske interesser, skal riksantikvaren forespørres. Kirkerundskrivet presiserer også at ved alle maler-, kalkings- og murpussarbeider skal det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker. Mindre utvendige og innvendige arbeider kan utføres uten å konsultere Riksantikvaren, dersom det benyttes tradisjonell malingstype og samme farge som tidligere. Større oppussings-, og reparasjonsarbeider skal alltid forelegges Riksantikvaren på forhånd.

Bevaring av interiør og kunst i kirkene

For på best mulig måte å bevare interiør og kirkekunst i gamle kirker, er det viktig å velge riktig oppvarmingssystem i kirken.
Les mer om inneklima i kirker, luftfuktighet og oppvarming i informasjonsblad 3.12.2 Klima i trekirker - Luftfuktighet og oppvarming

Brannsikring av kirker

Hvem har ansvar for brannsikring av fredete og listeførte kirker?
Les mer om ansvarsforhold og om brannsikring av kirker