Går vi langt tilbake i tid ble husene bygd uten særskilt isolering unntatt stubbloftsfyll. Veggene var enkelt oppbygd med en type materiale som både var bærende og beskyttet mot regn, vind og kulde. Tre og tegl har disse egenskapene - laftehus og murgårder er eksempler på slike hus. Tykkelsen på veggen avgjorde hvilke laster den kunne ta og hvor godt den isolerte. I etasjeskillene brukte man gjerne leire som tettet godt og isolerte.

På begynnelsen av 1900-tallet ble ulike materialer som bare hadde isolerende funksjon introdusert i veggene. Kjennetegn for isoleringsmateriale fram til 1950-tallet var at de hadde hygroskopiske egenskaper (at de kan ta opp og avgi fukt i form av vanndamp). Mineralull har ikke hygroskopiske egenskaper. Det vil si at den ikke kan ta opp eller avgi fukt som damp. Derimot kan den binde vann i flytende form. Dette gjør det svært viktig å ha god tetting slik at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i isolasjonssjikt av mineralull.

Det er også slik at i de gammeldagse veggene medfører varmen innenfra at veggene tørker ut. Isolerer vi på innsida vil veggene bli kaldere og derved våtere og dermed øker faren for råte.

Gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik. Dette må vi ta hensyn til. Når vi arbeider med gamle hus er det svært viktig å ha god kontroll på de bygningsfysiske konsekvensene av endringer.

Prinsipper for å ta godt vare på gamle hus

Når man skal sette en gammel bygning i stand eller oppgradere den til å bli mer energieffektiv er det avgjørende for resultatet at man tar hensyn til bygningens arkitektoniske og kulturhistoriske karakter.

Noen gode råd:

• Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutt ut er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler.
• Gjør så lite som mulig, og bevar og sett bygningens opprinnelige og originale deler i stand.
• Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje – det er en del av bygningens historie.
• Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene samarbeider erfaringsmessig bedre sammen med eksisterende materialer.
• Foretrekk kvalitet framfor kortsiktig økonomi. Gjør det riktig fra starten og det holder mye lenger.
• Kjenn ditt hus – la huset fortelle sin historie, sin bygningsteknikk, sine karaktertrekk og sine svake og sterke sider. Da kan du forstå årsaken til skader, hvordan du skal utbedre, hva du bør være særlig påpasselig med når det gjelder vedlikehold osv.

Termofotografering og trykktester

Ved termofotografering får man ut et bilde som viser temperaturen på de ulike overflatene. Dette bildet er tatt innenifra og ned mot gulvlista og hjørnet. Temperaturskalaen til høyre viser sammenhengen mellom farge og temperatur. Ved overgangen mellom gulv og vegg er det utettheter/dårlig isolasjon som fører til at temperaturen her er nede i 0ºC, mens resten av overflatene har langt høyere temperatur. Utvednig termofotografering vil avsløre partier med høy temperatur pga varmelekkasjer innenfra.

Termofotografering måler infrarød stråling, som viser overflatetemperatur. Slik registrering kan avsløre kuldebruer og utettheter, mangefull isolering, feil eller dårlig isoleringsarbeid og man kan bruke det til å kontrollere kvaliteten på etterisoleringsarbeider. Som regel må man i tillegg til termofotografering også følge opp med nøyere registrering der det blir avslørt feil. Først når man kjenner konstruksjonen nærmere kan man avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres.

For å gjennomføre en termofotografering kreves normalt en temperaturforskjell på ca 10 grader mellom inne og ute. Det er viktig at termografiutstyret er innstilt på en skalering som gjør at man får med seg de høyeste og laveste temperaturene. Det har ingen ting for seg å ha en så liten skala at svært små temperaturforskjeller vises fordi dette er uten betydning for varmetapet.

Ved en trykktest måler man hvor tett, eller utett, en bygning er. Huset settes under undertrykk og man måler hvor mye luft som lekker inn. Man får da et lekkasjetall (tetthetstall) som viser hvor tett huset er.

Linker

Huseierens 10 bud utarbeidet av Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten i Oslo.