Hvilke tiltak som kan gjøres for å isolere gamle hus:

Tette

Å sette inn tetningslister i dører og vinduer er enkelt, og det er både rimelig og effektivt. Likeledes er det ganske enkelt å løsne på geriktene rundt vinduer og ytterdører, og sørge for tetting i overgangen mellom vegg og karm.

Det er mange fordeler ved å tette et hus. Det forsvinner mye varme ut gjennom utettheter – selv om huset er relativt godt isolert. Trekken reduseres og det blir lettere å holde varmen og å varme opp huset.

Ved å tette huset får man styring med luftstrømmene inn og ut av bygningen. Frisk luft bør komme inn der man mest trenger det, og brukt luft bør fjernes fra de rom hvor det er mest behov, slik som i kjøkken og bad. Når man tetter må man samtidig sikre seg at det kommer nok frisk luft inn. I gamle hus vil man i praksis ofte ikke klare å tette mer enn at det fortsatt kommer inn nok luft, slik at inneklimaet ikke blir dårlig. Hvor stor varmebesparelsen blir ved tetting avhenger av utgangspunktet, men den kan være betydelig.

Utetthetene finnes mange steder; i overgangen mellom ulike bygningsdeler slik som mellom vinduskarmen og vegge, mellom etasjeskillet og veggen, ved gjennomføringer slik som pipe, rør og andre installasjoner og gjennom utettheter i selve etasjeskillet mot loft og kjeller.

Fuktsperre

De fleste eldre hus har ikke fuktsperre. Så lenge vi ikke overisolerer på loftet vil det gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken, soverom og stue. Unntaket er baderommet hvor det er så stor fuktpåkjenning at det er viktig med fuktsperre og god utlufting.

De gamle husene trenger å ”puste”, dvs at konstruksjoner og materialer må være diffusjonsåpne. Vann vil alltid komme inn, og det må være mulighet for uttørking, ellers kan det gå riktig galt.

Isolere

Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Fyller vi på med for mye isolasjon, kan det resultere i at fuktig inneluft kondenserer dersom isolasjonslaget blir for tett. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader. Ved etterisolering er det beste og enkleste tiltaket å etterisolere på loft og i gulv, der er det enkelt å komme til og det har stor effekt. Vindsperrer under isolasjon i gulv over krypekjeller er et godt tiltak.

Etasjeskillene

Varmetap og luftlekkasjer gjennom etasjeskillene mot loft og kjeller og ut mot ytterveggene kan være betydelig. Noe av infiltrasjonstapet kan skyldes at kald uteluft kommer inn gjennom ytterveggene i hulrommet over stubbloftsleire. Da vil den kalde lufta kjøle ned hele gulvet. Det er derfor viktig å stanse lekkasjen av kald luft inn i bjelkelaget ved å åpne bjelkelaget ut mot ytterveggen, tette lekkasjemulighetene og isolere hulrommet her. Dette kan også gjøres ved innblåsning av isolasjon. Det kalde loftet er en konstruksjon som normalt gir en god lufting av takkonstruksjonen.

Dersom loftet ikke skal innredes til varig opphold, ligger det godt til rette for å tilleggsisolere loftsbjelkelaget og beholde takkonstruksjonen kald og luftet. Det er vanligvis enklest å legge et nytt isolasjonslag oppå loftsbjelkelaget. Med isolasjonsmatter, eller utblåst, løs isolasjon, kan man enkelt oppnå god isolasjonsstandard. En annen løsning er å blåse isolasjon inn i hulrommet over stubbloftsleira.

Etasjeskillene mot kaldt loft og kjeller bør etterisoleres over hele gulvflaten. Riksantikvaren anbefaler ikke mer enn 20 cm isolasjon opp mot loftet. Ved større isolasjonstykkelser er det fare for kondens og råteskader. En må være oppmerksom på at dersom man isolerer ned mot kjelleren, vil den bli kaldere og derved vil den relative luftfuktigheten bli høyere. Dette kan føre til mugg og råteangrep. Dersom man har en fuktig kjeller bør man sørge for ventilasjon (men pass på at kjellerrommet ikke blir så kaldt at eventuelle vannrør fryser) og for at fukttilgangen blir mindre for eksempel ved drenering.

Vegger

Å etterisolere vegger kan være problematisk. Etterisolerer vi vegger utvendig vil fasaden komme lengre ut. Vinduer, listverk og paneler må så flyttes etter, og kledningen vil i de fleste tilfeller være tapt. Husets fasade er endret. Det kan også bli økonomisk svært kostbart i forhold til hva vi vinner på et slikt tiltak. En fordel med utvendig etterisolering av laftehus er at tømmerets termiske masse kan beholdes på innvendig side. Det kan i spesielle tilfeller være aktuelt å kun montere vindsperre, og deretter remontere kledningen.

Innvendig etterisolering vil kreve endringer som kan ødelegge et verdifullt interiør. I tillegg blir den gamle ytterveggen kaldere fordi varmelekkasjen ut i veggen blir stoppet. Varmen bidrar til at veggen tørker opp etter nedfuktig. Vi risikerer derved råte- og fuktskader i veggen, fordi den blir kaldere og våtere. Dette er særlig kritisk for murhus. Ved innvendig isolering unngår man ikke kuldebroer ved skillevegger og bjelkelag. Man skal også ta i betraktning at gulvplassen blir redusert, at innvendige vindusomramninger må endres, og at faste innredninger, elektrisk opplegg og varmeovner og radiatorer langs ytterveggene må flyttes.

Innblåsing av isolasjon i hulrommet er normalt et godt energimessig og økonomisk tiltak. Utvendig kledning vil imidlertid bli kaldere og dermed fuktigere og mer utsatt for malingsavflassing og fuktskader. På steder med mye slagregn er det derfor fare for skader på kledningen. Vi må være forsiktig med innblåsing av isolasjon i hulrommet bak utlektet kledning. Luftrommet mellom kledningen og veggen innenfor sikrer uttørking. Blåses mellomrommet fullt av isolasjon, kan kledning og vegg råtne på grunn av mer fukt. Vegger i reisverk har som regel god vindtetting, begrenset isolasjonstykkelse og relativt massiv vegg. Dette gjør at det erfaringsmessig vanligvis går bra å blåse inn isolasjon i slike vegger uten å måtte skifte til luftet kledning.

Utmurt bindingsverk er en marginalkonstruksjon med tanke på råterisiko, hvor en skal være ytterst forsiktig med å endre fukt- og termisk balanse ved etterisolering. Endring bør heller ikke skje uten i samråd med antikvariske myndigheter.

Murvegger

På bygårder oppført frem til rundt 1920 kan man generelt si at verken utvendig eller innvendig isolering er forsvarlig å gjennomføre på grunn av ulike komplikasjoner. På nyere bygninger oppført med for eksempel blokker av porebetong kan utvendig isolering være aktuelt. Murbygninger oppført etter første verdenskrig med mer spartansk fasadeutsmykning kan eventuelt etterisoleres fra utsiden med pussystemer på isolasjon. På nyere vegger kan det også være aktuelt med innvendig isolering.

Betonghus

Det finnes mange ulike løsninger for utvendig og innvendig isolering, kfr. Byggforvaltning 723.312. Ikke alle er egnet til å ivareta opprinnelig fasadeutforming. På murte/pussete fasader som er slette, kan man oppnå en god forbedring ved isolering med puss på isolasjon, uten å redusere de kulturhistoriske verdiene.