Materialer og håndverk

Eldre bygg er ofte bygd med materialer som er kortreiste og lite bearbeidete. Produksjonen har krevd lite energi og medført liten klimabelastning. Dette er argument både for å bevare eldre bygninger og for å bruke denne kunnskapen ved nybygging. Materialkunnskap er viktig. Det gjelder å utnytte materialenes egenskaper, det vil si rett egenskap og kvalitet til rett sted og funksjon. Da holder bygningsdelen lengre og man er ressursøkonomisk ved at de beste kvalitetene brukes der det er mest bruk for dem. God håndverkskunnskap handler om god materialkunnskap, gode løsninger, kunnskap om hva som holder og ikke minst hvordan utføre arbeidet.

Levetid

Bygningers og bygningsdelers levetid har stor betydning i et ressursregnskap. Gamle bygg er ofte bygget av materialer og med bygningsdeler som tåler å eldes uten å miste funksjonen eller bli stygge.

Vedlikehold

Hvor lenge en bygningsdel kan brukes avhenger både av den opprinnelige kvaliteten og om den kan vedlikeholdes på en hensiktsmessig måte. Tradisjonelle materialer og bygningsdeler utpeker seg som svært enkel å vedlikeholde både fordi materialene er lite bearbeidete, og fordi det er lett å komme til/ta de ulike delene i en bygningsdel fra hverandre. Mange moderne materialer presenteres som ”vedlikeholdsfrie”, i realiteten er de ikke ”vedlikeholdsbare” og må skiftes ut oftere. Mange moderne bygningsdeler består av ulike materialer som ikke kan tas fra hverandre, dvs at det er det materialet som har kortest levetid som bestemmer hele bygningsdelens livslengde. Dette er dårlig ressursbruk.

Klimaskjerming

Bygningenes hovedfunksjon er å verne mot kulde og fuktighet. Dette er gjort på ulike måter. Et tradisjonelt hus fra Jæren (se foto) er et godt eksempel på hvordan dette er gjort tradisjonelt. Huset er lavt og ligger godt ned i landskapet, tilpasset vær og vind på Jæren. Veggene er lave, og gavlveggene (endeveggene) er plassert mot vindretningen. Gavlveggene er beskyttet av et lavt utbygg med skråtak, kalt skut eller svol. Skuten er et kaldt rom som brukes til lagring, og er bygd av enkle reisvegger med gavlvegg i gråstein. Slik skapes det beskyttende rom rundt de oppvarmede beboelsesrommene.

Bruk

I eldre bygninger ble ikke alle rommene varmet opp til samme temperatur. Gangen kan gjerne være kaldere enn oppholdsrommene. Noen rom ble stengt av om vinteren. Man møblerte midt i rommet eller inn mot ildstedet, slik at trekk fra vinduene ikke var så sjenerende. Innetemperaturen ble holdt lavere. Dette var bruksmønstre som sparte energi.

Ventilasjon

Tradisjonelt sikret naturlig ventilasjon godt inneklima. Vedfyring og luftekanaler skaper undertrykk, og frisk luft trekkes inn gjennom utettheter eller ventiler om vinteren. Lufting gjennom åpne vinduer om sommeren er en enkel og god løsning. Naturlig ventilasjon gir ventilasjon uten behov for tilført energi til drift av vifter og varmevekslere med mer og levetiden for ”anlegget” tilsvarer bygningens levetid. Dagens byggeforskrifter gjør det nærmest umulig å bygge for naturlig ventilasjon. Jo tettere og bedre isolert en bygning er, jo mer energi kreves til ventilasjonen og jo mer avhengig er man av at avanserte tekniske installasjoner fungerer, vedlikeholdes og brukes riktig. Utvikling av naturlig ventilasjon vil kunne gi oss kunnskap og løsninger som bidrar til energieffektivisering også i moderne byggeri.

Bygningsfysikk

Eldre bygg er bygget med diffusjonsåpne materialer. Det vil si at både fukt og gasser beveger seg gjennom materialene. Dette sikrer uttørking etter nedfukting og en viss ventilasjon. Moderne byggeri baserer seg på så tette hus som mulig. Dette representerer to ulike prinsipper. Det er viktig å ikke tenke ”moderne” når man jobber med gamle hus. Det kan føre til store bygningsskader over tid. Veldig tykke isolasjonssjikt krever meget god tetting. Dette er utfordrende både under byggingen og seinere i byggets levetid. Lekkasjer kan blant annet føre til råte- og muggproblemer. Tette hus er helt avhengig av godt fungerende ventilasjonsanlegg til enhver tid. Eldre bygningsfysiske prinsipper kan gi nyttige kunnskap i utviklingen av nytt byggeri som ser mer helhetlig på disse utfordringene.

Energi- og ressurssparing basert på passive tiltak

Eldre bygninger er ofte preget av at det var knapt med ressurser da de ble bygget. Alt måtte gjøres for hånd, transport var tungvint, foredling ble for en stor del gjort på stedet og var begrenset. Med dette som forutsetninger ble det utviklet en byggetradisjon med energi- og ressurssparing basert på passive tiltak. Dette står i motsetning til dagens utvikling mot stadig mer avanserte tekniske løsninger og energikrevende prosesser.