Et meget godt klimatilpasset hus. Gammelt laftahus som fyres med ved. Bygningen medførte den gang den ble bygget minimal belastning på miljøet. Materialene er korttransporterte og lite bearbeidet. Treverket lagrer karbon. Fyringen med ved er en del av det naturlige kretsløpet. Marte Boro©Riksantikvaren

Tre som energikilde
Oppvarming ved bruk av ved, som er vanlig i eldre hus, medfører liten belastning fordi CO2 som frigis når det fyres, inngår i det naturlige karbonkretsløpet. Karbonet, som er lagret i treverket, avgis tilbake til atmosfæren. Bruk av bioenergi gir ikke ”ny” CO2 til atmosfæren slik bruk av fossil energi gjør. (Se "Karbonets kretsløp")

Eldre hus er ofte dårligere isolert og mer utette enn kravene satt i dagens byggeforskrifter. De krever derfor mer energi i driftsfasen. Bakgrunnen for stadig strengere energikrav er behovet for å redusere klimagassutslipp. Ved bruk av fornybar energi vil vi oppnå det samme. Det er ofte vanskelig å isolere gamle hus slik at de tilfredsstiller forskriftene uten å ødelegge de kulturhistoriske verdiene. Riksantikvaren arbeider derfor for at bruk av fornybar energi kompenserer for høyere energiforbruket i eldre hus. Dette vil bidra til å nå målet om reduksjon av CO2 utslipp samtidig som de kulturhistoriske verdiene blir bevart.

Tre som bygningsmateriale
Tre som bygningsmateriale medfører liten miljøbelastning sammenlignet med for eksempel produksjon og bruk av betong og stål. Dette knytter seg til hele livsløpet (produksjon, transport, vedlikehold, livslengde og avhending mm). Økt bruk at tre i bygninger som erstatning for mindre miljøvennlige materialer bidrar til å redusere klimagassutslippene.

Også i avfallsfasen bidrar trevirke til reduserte CO2-utslipp. Dersom energigjenvinning av materialene etter endt bruk erstatter bruk av fossile brensler, sparer man atmosfæren direkte for CO2.

Tre som CO2 lager
Bygger vi i tre – lagrer vi karbon. Bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende forlenger bindingen av CO2. Ved bruk av 1 m³ trelast av furu bindes tilsvarende 810 kg  CO2.

Det er ikke CO2 som lagres i trevirket, det er karbon, men dette omregnes til CO2 for å bedre kunne vise hvor mye CO2 utslippe til atmosfæren reduseres. Forenklet kan man si at 1 kg tre inneholder 0,5 kg karbon. Molvekten til karbon er 12, mens molvekten til CO2 er 44. For å beregne hvor mye CO2 dette utgjør, gjør man følgende regnestykke:

X kg/44 = 0,5 kg/12    X = 1,8 kg   dvs at 1 kg tre lagrer tilsvarende 1,8 kg CO2
(Kilde: ”Treindustriens Lille grønne”)

Når treet tar opp CO2 omdannes dette, oksygenet avgis til atmosfæren og karbonet lagres i treet. Selv en liten, laftet trestue veier mange tonn. Hvilken betydning har så det i det lange løp? Dersom man regner med levealder på 60 år har det liten betydning, men med lang levetid som en del av vår eldre trebebyggelse har, monner det mer. Så langt er ikke karbonlagring i trematerialer tatt i bruk i tilknytning til livssyklusvurderinger, men dette er under utredning i flere FoU-miljøer. Simuleringer viser at det har en positiv effekt. Det er god miljøpolitikk i å bevare gamle trehus og å fortsette å bygge i tre.