Gjennom fotosyntesen omgjør plantene CO2 fra lufta til oksygen og druesukker. Når plantene råtner eller brennes føres CO2 tilbake til lufta. Slik sett er dette et kretsløp som ikke tilfører ny CO2 til atmosfæren. Men vegetasjonen står for en betydelig lagring av karbon. Det er derfor viktig at mengden karbon til enhver tid lagret i vegetasjonen ikke reduseres. Både i forbindelse med bevaring av eldre trehus og bygging i massivtre trekkes den lagringseffekten som dette treverket representerer fram.

Karbon, i ulike former, danner ett kretsløp mellom forskjellige naturlige karbonlagre. En svært liten andel av jordas karboninnhold (hundredels promille) befinner seg i atmosfæren som CO2 og omtrent tilsvarende i jordas vegitasjon – i planter og trær. Jordas samlede ressurser av fossile brensler inneholder ca 5 ganger så mye karbon som i atmosfæren. Storstilt bruk av fossile brensler vil kunne påvirke atmosfærens karboninnhold betydelig. Havet inneholder om lag ti ganger så mye karbon som jordas samlede ressurser av fossile brensler og drøyt dobbelt så mye som karboninnholdet i alt jordsmonn. Det virkelig store karbonlagret er bergarter og maritime sedimenter, som lagrer over 99,9% av jordas karboninnhold.

I et svært langt tidsperspektiv er all lagring av karbon del av kretsløp. Fossile brensler har en gang vært planter og dyr. For å forhindre økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er det vesentlig at vi ikke bidrar til raskere omsetning av karbon til atmosfæren. Bruk av fossile brensler avgir CO2 og tømmer lagre som normalt vil kunne lagre karbon i svært lang tid.

Innholdet av CO2 i atmosfæren har økt med 30% de siste 300 årene og fortsetter å øke. Ca 65% av økningen mener man skyldes menneskelig bruk av fossile brensler. De resterende 35% skyldes i det vesentlige avskoging og omdanning av naturlige økosystemer til jordbruksland. (Kilde: K. Lien, Ceoto as)

Se karbonets globale kretsløp på nettstedet Geo 365