Aurlandsfjorden i Sogn og fjordane. Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren.

En solid grunnforskning er avgjørende for vår kunnskapsplattform på lang sikt, og er også fundamentet for den anvendte forskningen. I tillegg trenger vi prosess- og følgeforskning, scenarieutvikling og framtidsforskning. Datagrunnlag gjennom miljøovervåking er viktig for forskningsbasert kunnskapsproduksjon.  

Kulturminneforvaltningens kunnskapsbehov dekkes gjennom blant annet:

1. Strategiske instituttprogram (SIP)
Av særlig interesse for kulturminneforvaltningen er de strategiske programmene ved miljøinstituttene, spesielt følgende program ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU):

• PRECARE - Conservation of Cultural heritage - Careful management and changes (2006-2010)
  
  
• CONSENSUS - Continuity and change - Cultural environment and sustainable landscape development (2006-2010)
  
  
• Processes of change in urban environments: Cultural heritage, urban development and regionalism (2006-2010)

Eksempel på en interessant tverrfaglig SIP ved miljøinstituttene er:

• Adapting to extreme weather in municipalities. What, how and why? (2006-1010) Ansvarlig: CICERO

2. Forskning i regi av Norges forskningsråd
Norges forskningsråd har flere ordninger som kan være aktuelle for finansiering av forskning innen kulturminnefeltet.

• Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJØ 2015). Målet for programmet er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap som fremmer bærekraftig bruk og forvaltning av natur- og kulturmiljøet.
  
  
• Landskap i endring var et forskningsprogram som ble avsluttet i 2007.
  Til sluttrapport fra programmet
  
  
• Kulturell verdsetting (KULVER), program for samisk forskning.

3. Oppdragsforskning
Riksantikvaren kjøper tjenester fra ulike forskningsinstitusjoner og forskningsmiljø som gjennom FoU kan bidra til å løse problemstillinger kulturminneforvaltningen trenger svar på.