Bergkunst, Kasama, Zambia. Foto: Inger A Heldal, Riksantikvaren

Det afrikanske kontinentet rommer mange virkeligheter. Under kolonitiden ble folks selvfølelse brutt ned, og afrikanere ble tvunget til å ta avstand fra sin egen kulturarv. I dagens Afrika pågår det mange prosesser for å restaurere kulturarven, og med den folks selvtillit. Lokalsamfunn tar vare på kulturarven fordi den skaper tillit og trygghet. Hellige steder blir beskyttet av tabuer. Folk lever samtidig i det tradisjonelle og det moderne. Mobiltelefonen fungerer sammen med troen på forfedre og tradisjonell medisin.

Kulturarv i Afrika omfatter bergkunst, kulturlandskap, hellige steder, arkitektur, minner fra slaveri- og kolonitid, og steder som symboliserer fred og forsoning. Kulturarv er også tradisjoner, språk, musikk, fortellinger, dans og seremonier.

De fleste land i Afrika har institusjoner og lovverk som skal verne og forvalte kulturarven. Mye av rammeverket stammer fra kolonitiden, og det jobbes med å revidere lovene og styrke institusjonene. Lokal deltakelse er en forutsetning for godt vern og vedlikehold. Den afrikanske unionen har satt kulturarv og kulturell renessanse på sin dagsorden for å sikre fred og utvikling på kontinentet. Synet på hva som er verneverdig endrer seg fra det eurosentriske til en mer panafrikansk tilnærming.

Det siste tiåret har Africa 2009-programmet vært den viktigste aktøren for å styrke vern og bevaring av faste kulturminner i Afrika sør for Sahara. På nettsiden til finner du en oppsummering av programmet (PDF).

I 2006 ble African World Heritage Fund etablert for å styrke arbeidet med UNESCO’s Verdensarvkonvensjon på det afrikanske kontinentet.

"Kulturarv i Afrika - Identitet -Verdighet -Forsoning" er en vandreutstilling som ble laget av Riksantivkaren i anledning Kulturminneåret 2009. Til nå har utstillingen blitt vist på bibliotek over hele landet, og den fortsetter sin vandring. Utstillingen viser et nyansert bilde av Afrika, og har blitt møtt med stor interesse.