EØS-midlene i praksis. Istandsetting av hus i ASTRA friluftsmuseum i Romania. Foto: RA.

EØS-finaniseringsordningene er en økonomisk støtteordning som ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye medlemsland i mai 2004. Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta ble innlemmet i EU. Ordningene ble utvidet i 2007 til også å omfatte Romania og Bulgaria. I tillegg mottar også Spania, Portugal og Hellas midler.

En betydelig andel av EØS-midlene går til kulturarv. I perioden 2004-2009 var denne andelen på over 20%, på linje med midlene til miljø. Vi er nå inne i en ny periode, 2009-2014, der fordelingen mellom sektorene ennå ikke er fastlagt.

Den overordnede målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU- og EØS-området. Det er også et mål å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Samarbeid innen kulturarvsektoren egner seg godt til å oppnå målene.

EØS-midlene reguleres av en avtale mellom EU og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Bidraget som disse tre landene betaler inn til land i sentral- og sør-Europa er en motytelse for tilgangen til EUs indre marked, som de tre landene normalt ikke har adgang til.