Haagkonvensjonen

I krigssituasjoner er kulturminner særlig utsatt. Konvensjonen om vern av kulturminner i tilfelle krig av 1954 ble inngått for å sikre kulturminnene mot militære angrep og mot skader ved annen militær aktivitet.

Akershus festning er et av våre mest karakteristiske kulturminner men også et potensielt militært mål. Foto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren
Akershus festning er et av våre mest karakteristiske kulturminner men også et potensielt militært mål. Foto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren

Kulturminner er spesielt utsatt under krig. Mange militære festningsverk er viktige kulturminner og dermed utsatte militærmål. Kulturgjenstander og -minner er ofte ettertraktete krigsbytter, og i mange land er kulturminner blitt stjålet og ødelagt i stor skala i kaoset en krig fører med seg.

Haagkonvensjonen søker å få statene til å treffe tiltak for å løse disse problemstillingene før, under og etter en krigshandling.

I de senere årene har etniske konflikter blitt den dominerende konflikttypen i verden. I etnisk baserte konflikter har rasering av motpartens kulturminner fått en særlig rolle i et forsøk på å slette alle spor av fienden. Bombingen av Dubrovnik eller sprengningen av den berømte broen i Mostar, begge i det tidligere Jugoslavia, er begge triste eksempler på dette. Haagkonvensjonens 2. protokoll av 1999 er ment å supplere konvensjonen i lys av moderne krigførings utfordringer for kulturminnene. Riksantikvaren arbeider med å ratifisere denne i Norge.

Oppdatert 19. mars 2012 © Riksantikvaren

Kalender

apr mai 2012 jun
  m t o t f l s
18 1 2 3 4 5 6
19 7 8 9 10 11 12 13
20 14 15 16 17 18 19 20
21 21 22 23 24 25 26 27
22 28 29 30 31
23. mai 12Utviklingsnett: Kulturminner i skog
06. juni 12Nordisk konferanse om sjømat og kulturarv
30. august 12Fortid og fremtid i friluft
09. oktober 12Kurs i plan- og bygningsloven