Helgøya, Mjøsa. Foto: Oskar Puschmann

Riksantikvaren arbeider sammen med Direktoratet for naturforvaltning med utvikling av metode for landskapsanalyse. Vi har satt igang og deltar i utviklingsprosjekter og har kontakt med forskningsmiljøer om prosjekter knyttet til landskap.  Landskap er dessuten tema i en rekke av Riksantikvarens arbeidsområder, blant annet:

• arealplanlegging og konsekvensutredninger
• by- og tettstedsarbeidet
• kulturmiljøfredninger
• forvaltning av verdensarv
• samarbeid med sektorer som landbruk, samferdsel, forsvar, energi/vassdrag og museumssektoren
  

Hvem er samarbeidspartnere?
Alle har rettigheter og ansvar i arbeidet med landskap. Politikere, offentlige myndigheter, sektorer, næringsliv, organisasjoner og skoleverk – landskapet angår alle, både lokalt, regionalt og sentralt. Et særlig ansvar for oppfølging av landskapskonvensjonen i Norge er imidlertid plassert i Miljøverndepartementet, som dermed har en koordinerende rolle i alt landskapsarbeid. I miljøforvaltningen er landskap et felles ansvar for natur-, kulturminne- og planforvaltningen. Det er derfor et et samarbeidsfelt mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren.

Hvilke verktøy har vi i landskapsarbeidet?
Den europeiske landskapskonvensjonen gir overordnete føringer for vern, forvaltning og planlegging av landskap. Aktuelle lover er først og fremst plan- og bygningsloven, naturvernloven og kulturminneloven. Andre viktige måter å arbeide på er forvaltning av ordninger for økonomiske tilskudd og samarbeid mellom ulike sektorer. Informasjon og veiledning brukes for å øke kunnskapen og bevisstheten om landskapsverdiene.