Publisert 09. januar 05 © Riksantikvaren

Historiske hager og parker

I eldre eneboligområder over hele landet finnes det mange godt vedlikeholdte hager med høy verdi, takket være eiernes innsats gjennom årene.

For de omkring 20 hageanleggene fra nyere tid og de få alleene som er fredet etter kulturminneloven, er det enten fylkeskommunen eller Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet, på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Dersom eieren av en fredet hage ønsker å gjøre noe som går lenger enn det som regnes som vanlig vedlikehold, for eksempel å bygge en ny hagetrapp eller felle trær uten å plante på nytt, må det søkes om spesiell tillatelse (dispensasjon). Fredningsbestemmelsene setter rammene for hva som uten videre er tillatt og hva som krever dispensasjon.

Istandsettingstiltak

Eiere av fredete og verneverdige hageanlegg kan søke fylkeskommunen om økonomisk støtte til istandsettings- tiltak for sin historiske hage. Landbrukets støtteordninger kan også være aktuelle for hager på gårdsbruk.

Naturvernloven

Noen få hager og enkelttrær er også fredet etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning som har forvaltnings- ansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og direktoratet anbefaler i stedet at verneverdige trær inngår i en form for områdevern etter naturvern- loven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Trær kan tinglyses

En eier kan også tinglyse verdifulle trær på sin eiendom. Gjennom regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven kan hager og parker også gis et vern, og reguleringsbestemmelsene kan bl.a. sette forbud mot større terreng- endringer og felling av trær og annen vegetasjon. Kommunen har forvaltningsansvaret for reguleringsplanen.