Flateavdekking. Lok 47, Skinnmo. E-18 prosjektet i Vestfold. Foto: Kulturhistorisk museum

”Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til byggeområder, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken.”

Til tilråding fra fylkeskommunen/Samtinget »
Til tilråding fra arkeologiske forvaltningsmuseer »

Kml. § 8 fjerde ledd skal kommer til anvendelse

• For reguleringsplaner med tiltak som kan komme til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.
• For bebyggelsesplaner utarbeidet på bakgrunn av kommune(del)plan.
• For byggeområder på kommuneplannivå, jf. pbl. § 20-4, 1, men ikke for andre arealbrukskategorier.

Kml. § 8 fjerde ledd kommer ikke til anvendelse

• For skipsfunn (kml. § 14). Dersom det ikke er reist innsigelse til planen pga. skipsfunn, vil det kunne gis dispensasjon med vilkår for slike etter at en arealplan er vedtatt, jf. kml. § 14 annet ledd.

Ansvar/myndighet og roller

Kommunen som planmyndighet
Oversender planutkastet til fylkeskommunen/Sametinget i forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn.

Fylkeskommunen/Sametinget
Mottar planutkastet på høring.

Innhenter uttalelse/vurdering fra sjøfartsmuseum vedr. skipsfunn (kml. § 14) og fra Riksantikvaren når det gjelder automatisk fredete kulturminner fra middelalder (kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag).

Avklarer eventuelle konflikter med automatisk fredete kulturminner.

Kan gjennomføre befaringer/registreringer dersom dette er nødvendig for å vurdere om og hvordan planen vil virke inn på kulturminnet/-ene. (jf. kml. § 9 første ledd).

Dersom det ikke er konflikt med automatisk fredete kulturminner uttaler fylkeskommunen/Sametinget seg i henhold til høringsfristen fastsatt av kommunen, dersom det ikke er behov for å gjøre fristreglene i kml. § 9 annet ledd gjeldende.

Ved konflikt skal fylkeskommunen/Sametinget forhøre seg med kommunen om den ønsker å gå videre med planen og varsle om at det i så fall eventuelt vil kunne være behov for utvidet høringsfrist, jf. kml. § 9 annet ledd og rundskriv T-2/2003.

Der fylkeskommunen/Sametinget mener at en plan kan godkjennes til tross for konflikt med automatisk fredete kulturminner, skal saken oversendes til Riksantikvaren og  rette forvaltningsmuseum/NIKU parallelt med tilrådingen. Endelig uttalelse til planen kan ikke avgis før Riksantikvaren har uttalt seg.

Dersom Riksantikvaren gir dispensasjon fra den automatiske fredningen, skal fylkeskommunen/Sametinget se til at dispensasjonsavgjørelsen og de vilkår som er gitt for dispensasjonen innarbeides i planuttalelsen og gjenspeiles i plankart og bestemmelser.

Mottar vedtatte/godkjente arealplaner og sjekker at disse er i tråd med deres planuttalelse.  Påklager planvedtak som er i strid med deres planuttalelse. (jf. Riksantikvarens brev av
26.03.2004.)

Varsler evt. kommunen umiddelbart dersom det oppdages at tiltakshaver har iverksatt tiltak uten at kravet om arkeologiske granskinger i gjeldende reguleringsbestemmelser er oppfylt. Kommunen har i så fall ansvaret for å stoppe tiltaket i henhold til pbl. § 113, jf. § 110. Ulovlig igangsatte tiltak kan kreves rettet etter kml. § 8 tredje ledd.

Riksantikvaren
Tar stilling til om dispensasjon kan gis på bakgrunn av mottatte tilrådinger fra fylkeskommunen/Sametinget og forvaltningsmuseet/NIKU. Uttalelsen/avgjørelsen sendes fylkeskommunen/Sametinget.

Ber ved behov fylkeskommunen/Sametinget om å innhente utsatt uttalelsesfrist hos kommunen, jf. kml. § 9 annet ledd og rundskriv T-2/2003. Dette skal gjøres så tidlig som mulig og før kommunens opprinnelige frist for uttalelse er gått ut.

Kan avgjøre saken uten at forvaltningsmuseets tilråding foreligger.

Vurderer behovet for og bestiller eventuelt oppdrag fra NIKU.

Frister

For behandling av plansaker etter pbl. skal i utgangspunktet de frister som er satt av kommunen overholdes. Kommunen skal sette en rimelig høringsfrist, jf. rundskriv T-2/2003, og forvaltningsrettens generelle prinsipper om god forvaltningsskikk gjelder. Høringsfrist i en arealplansak kan ikke være kortere enn 30 dager. Viser det seg at fylkeskommunen/Sametinget ikke kan uttale seg innen den fristen kommunen har satt, skal fristene i kml. § 9 annet ledd gjøres gjeldende (3 mnd. + 1 mnd). Ved behov for forlenget frist skal kommunen varsles så raskt som mulig.

Vedtak

Vedtak om dispensasjon fra automatisk fredning gis gjennom kommunens planvedtak.

Fylkeskommunen/Sametinget skal varsles av utbygger når planen skal realiseres. Der reguleringsbestemmelsene setter vilkår om særskilt gransking, f.eks. arkeologisk utgraving, vil Riksantikvaren fatte eget vedtak om omfang og kostnader for dette, med hjemmel i reguleringsbestemmelsene og kml. § 10.

Steinalderutgravning. Lok. 54, Rødbøl. E-18 prosjektet i Vestfold. Foto: Kulturhistorisk museum

Klage/begjæring om omgjøring av planvedtak 

Klage på planvedtak behandles i hht. plan- og bygningslovens bestemmelser, jf. rundskriv T-2/2004. Fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren har klageadgang.

Klage vil kunne fremmes der kommunen har vedtatt planen uten at kulturminneforvaltningen er gitt mulighet til å delta med innspill, der kulturminneforvaltningen har fremmet en innsigelse som er blitt oversett, eller der Riksantikvarens dispensasjonsavgjørelse ikke er blitt innarbeidet i planen. I slike tilfeller vil det foreligge saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold og som dermed gjør planvedtaket ugyldig, jf. fvl. § 41. Klagegrunnlaget vil derfor være begjæring om omgjøring pga. ugyldighet som skyldes saksbehandlingsfeil.

Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt godkjent plan er mottatt hos fylkeskommunen/Sametinget. Klagen stiles til Fylkesmannen, men sendes kommunen som forbereder klagesaken for Fylkesmannen, eventuelt omgjør sitt eget vedtak.

Der fylkeskommunen/Sametinget ikke har overholdt saksbehandlingsreglene, kan de i utgangspunktet ikke klage på planvedtaket. Dette gjelder for eksempel hvis høringsfristen ikke er overholdt og kommunen ikke er varslet om behov for utvidet frist. Fvl. § 31 kan i enkelte tilfeller komme inn i bildet. Her heter det at en klage skal tas under behandling selv om klagefristen er oversittet dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller for å ha drøyet med klage etter fristens utløp eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvet. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling skal det legges vekt på om evt. endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan uansett ikke tas opp til behandling dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

Nærmere om arbeidsoppgaver

Fylkeskommunen/Sametinget
Oversender planforslaget så raskt som mulig til sjøfartsmuseene og/eller Riksantikvaren, dersom planforslaget berører disses ansvarsområde.

Foretar en helhetlig og endelig vurdering av så vel planen som eventuell dispensasjon i forhold til automatisk fredete kulturminner. Der fylkeskommunen/Sametinget kan anbefale dispensasjon, sendes saken med tilråding Riksantikvaren til avgjørelse.

Saken skal ikke oversendes til dispensasjonsbehandling hos Riksantikvaren før planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn.

Det er viktig at fylkeskommunen/Sametinget har en løpende dialog med kommunen i saker der det er konflikt mellom planforslag og automatisk fredete kulturminner.

Tilrådingen sendes parallelt til rette forvaltningsmuseum og Riksantikvaren.

Ved behov skal fylkeskommunen/Sametinget avtale en forlengelse av høringsfristen med kommunen. Kulturminneforvaltningen har anledning til å gjøre fristreglene i kml. § 9 annet ledd gjeldende. Det er fylkeskommunen/Sametingets oppgave å påse at de gitte frister overholdes. Fristen må være realistisk i forhold til den samlede saksbehandlingstiden som kulturminneforvaltningen, herunder forvaltningsmuseet og Riksantikvaren, trenger for å ivareta saken på en faglig forsvarlig måte.

Fylkeskommunen/Sametinget kan avgi uttalelse til en arealplan uten å trekke inn Riksantikvaren, dersom de på eget initiativ reiser innsigelse grunnet konflikt mellom planforslag og automatisk fredet kulturminne. I saker vedrørende automatisk fredete kulturminner fra middelalder (kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag) skal Riksantikvaren om nødvendig konsulteres før innsigelse på dette grunnlag reises, og alltid orienteres om saker der slik innsigelse er reist.

For kulturminner som hhv. sjøfartsmuseene og Riksantikvaren er ansvarlig myndighet for, skal fylkeskommunen/Sametinget reise innsigelse til planen dersom en eller begge av disse ber om det. Dersom en innsigelse stanses av administrative eller politiske grunner i fylkeskommunen/Sametinget, overtar Riksantikvaren innsigelsessaken, jf. ansvarsforskriften kap. 1, § 3 og rundskriv T-4/92.

Dersom fylkeskommunen/Sametinget anbefaler dispensasjon og Riksantikvaren avslår dette, overtar Riksantikvaren saken som kulturminnemyndighet og reiser innsigelse til planen. Fylkeskommunen/Sametinget kan da ikke uttale seg til plansaken som kulturminnemyndighet.

Fylkeskommunen/Sametinget skal så langt mulig avklare alle konfliktforhold vedrørende kulturminner og kulturmiljøer med kommunen før en dispensasjonssak sendes Riksantikvaren. Ønsker for eksempel fylkeskommunen/Sametinget å reise innsigelse til en del av planen, men også å åpne for dispensasjon fra kml. i en annen del, skal innsigelsesspørsmålet være avklart før dispensasjonsspørsmålet sendes Riksantikvaren.  

Forvaltningsmuseet
Fungerer som faglig rådgiver for fylkeskommunen/Sametinget, for eksempel ved å delta på befaringer og ved å gi innspill til diskusjon av enkeltsaker.

Foretar en faglig vurdering og gir en tilråding på grunnlag av oversendte opplysninger, vurderinger og begrunnelser fra fylkeskommunen/Sametinget, samt egne forskningsprogram og kjennskap til forskningsstatus for ulike typer kulturminner.

Sender sin vurdering med tilråding til Riksantikvaren så raskt som mulig og innen de frister som gjelder i den aktuelle plansaken. Tilrådingen skal inneholde forslag til vilkår for dispensasjonen, for eksempel om særskilt gransking. Den skal videre ha forslag til prosjektplan med problemstillinger og estimert budsjett.

Utarbeider forslag til budsjett for særskilt gransking uavhengig av om vilkår om slik gransking tilrås eller ikke. Dette fordi det uansett kan ha betydning for Riksantikvaren og tiltakshaver å få kjennskap til slike kostnader før endelig avgjørelse fattes i saken.

Prosjektplanens omfang dimensjoneres i forhold til undersøkelsen. Dvs. en liten undersøkelse vil kreve en enkel prosjektplan mens en mer omfattende undersøkelse vil kreve en ditto prosjektplan. I enkelte tilfeller kan Riksantikvaren avgjøre at det ikke skal utarbeides noen prosjektplan.

Forvaltningsmuseet varsler Riksantikvaren umiddelbart etter at granskingen er utført, dvs. at reguleringsbestemmelsenes dispensasjonsvilkår er oppfylt.

NIKU
Leverer prosjektplan og estimert budsjett for særskilt gransking av kulturminnet på oppdrag fra Riksantikvaren.

Prosjektplanens omfang dimensjoneres i forhold til undersøkelsen. Dvs. en liten undersøkelse vil kreve en enkel prosjektplan mens en mer omfattende undersøkelse vil kreve en ditto prosjektplan.

NIKU varsler Riksantikvaren umiddelbart etter at granskingen er utført, dvs. at reguleringsbestemmelsenes dispensasjonsvilkår er oppfylt.

Riksantikvaren
Foretar en helhetlig vurdering av dispensasjonsspørsmålet på bakgrunn av innkomne tilrådinger og faktorer som kulturminneverdier, tiltakets samfunnsnytte, juridiske og økonomiske konsekvenser.

Deltar ved behov på fellesbefaringer med rette forvaltningsmuseum, fylkeskommunen/Sametinget, kommunen, utbygger osv.

Dersom Riksantikvaren gir dispensasjon fra fredningen, oversendes avgjørelsen fylkeskommunen/Sametinget som innarbeider denne i sin endelige uttalelse til planen.

Etter at forvaltningsmuseet/NIKU har ferdigstilt granskingen skal Riksantikvaren så raskt som mulig gi tiltakshaver beskjed om at planen kan realiseres.

Dersom Riksantikvaren ikke gir dispensasjon til tross for fylkeskommunens/Sametingets anbefaling, overtar Riksantikvaren saken som kulturminnemyndighet og reiser innsigelse til planen. Riksantikvaren overtar også saken dersom fylkeskommunen/Sametinget ikke reiser innsigelse av administrative eller politiske grunner. Riksantikvaren varsler kommunen om at saken er overtatt av direktoratet. Fylkeskommunen/Sametinget kan da ikke uttale seg til planen som kulturminnemyndighet.

Utgravning av gravrøys. Lok. 6, Seierstad søndre. E-18 prosjektet i Vestfold. Foto: Kulturhistorisk museum

Nærmere om bestemmelsen

”etter denne lovens ikrafttreden”
Arealplaner som er vedtatt før kulturminnelovens ikrafttreden 15.02.1979 vil som oftest ikke ha avklart forholdet til automatisk fredete kulturminner. For tiltak som er i tråd med slike planer men som berører automatisk fredete kulturminner, vil kml. § 8 første ledd komme til anvendelse.

Byggeområder
En dispensasjonsbehandling i hht. kml. § 8 fjerde ledd kan bare gjennomføres for arealbrukskategorien byggeområder på kommune-/kommundelplannivå, jf. pbl. § 20-4 nr.1. 

Bebyggelsesplan
Bare i de tilfeller der bebyggelsesplan utarbeides direkte på bakgrunn av kommune-/kommunedelplan, skal dispensasjonsbehandlingen i forhold til automatisk fredete kulturminner iverksettes på dette plannivået.

Reguleringsplan
Dispensasjonsbehandling i forhold til automatisk fredete kulturminner skjer normalt på reguleringsplannivå.  Hvis det gis dispensasjon gjennom reguleringsplan skal eventuelle vilkår innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Reguleres de automatisk fredete kulturminnene til spesialområde bevaring skal det utarbeides tilhørende bestemmelser som regulerer bruken av arealene nærmere.

”sagt seg enig i arealbruken”
Dersom en godkjent kommune(del)plan skal kunne gjennomføres uten at det først innhentes tillatelse etter kml. § 8 første ledd, må kulturminnemyndighetene uttrykkelig ha sagt seg enig i arealbruken. I motsatt fall vil kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning gå foran.