I kulturminnelovenfinnes to hovedtyper fredning: 

• fredning ved lov (automatisk fredning)
• fredning ved vedtak (vedtaksfredning)

I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone bevaring.

Automatisk fredning ved lov

Automatisk fredning innebærer at angitte typer kulturminner er fredet direkte i lovteksten (legalfredet), i motsetning til ved fredning der særskilt vedtak er nødvendig.

Alle kulturminner som er fra før år 1537 (bygninger, boplasser, veifar, bautasteder, gravhauger m.m.), er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd.

Slike automatisk fredede kulturminner har også etter loven en sikringssone på 5 meter rundt det fredede objekt. Dette følger av kulturminneloven § 6.

Ved faglig datering (erklæring) om at stående byggverk stammer fra perioden 1537 – 1649, blir disse også automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 tredje ledd.

Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 andre ledd.

Skipsfunn som er eldre enn 100 år fra skipets, utstyrets, eller lastens produksjonsår, er automatisk vernet etter kulturminneloven § 14.

Vedtaksfredning

Fredning av bygninger og anlegg
Et vedtaksfredet objekt (bygning, anlegg,, bro, vei med mer)  er et nyere etter-reformatorisk kulturminne som er fredet ved vedtak etter bestemmelsene i kulturminneloven § 15 (byggverk og anlegg mm).

Fredning av område rundt fredet objekt
Rundt et vedtaksfredet kulturminne kan man frede et område for å beskytte virkningen av det fredede enkeltobjektet.

Vedtak om fredning fattes da med hjemmel i kulturminneloven § 19 (områder).

Fredning av kulturmiljø
Man kan også frede helhetlige kulturmiljøer (f.eks en rekke av gamle historiske båtnaust) som et samlet kulturmiljø. Slike fredningsvedtak fattes med hjemmel i kulturminneloven § 20 (kulturmiljø)

Fredning av båter
Historiske båter kan fredes etter kulturminneloven § 14 a (båter).

Midlertidig fredning
Midlertidig fredning kan vedtas med hjemmel i kulturminneloven § 22 nummer 4.

Både enkeltobjekter og områder rundt enkeltobjekter kan midlertidig fredes etter denne bestemmelsen.

Midlertidig fredning kan vedtas som straksvedtak dersom et kulturminne er truet eller utsatt for fare, eller dersom man vil evaluere kulturminnet med tanke på permanent fredning. Normalt skal et midlertidig fredningsvedtak oppheves dersom et kulturminne i ettertid ikke lenger er truet, og så sant kulturminnemyndigheten ikke vil følge opp saken med permanent fredning. I slike tilfeller vil vedtak om midlertidig fredning normalt bli stående til vedtak om permanent fredning er fattet.

Forskriftsfredning

Fredning av statens bygninger og anlegg kan skje ved forskrift med hjemmel i kulturminneloven § 22a. jfr § 15. Før fredning kan iverksettes, skal eieren (statlig organ) komme med uttalelse til forslag om fredning.

Ettersom fredning fattes gjennom forskrift (lov), utgjør fredningen dermed ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Iverksettelse av fredning skjer gjennom kunngjøring i Norsk Lovtidend, og forskriften trer i kraft ved kunngjøring, med mindre annet tidspunkt er fastatt i forskriften.

Ettersom fredning i slike tilfelle følger av forskrift, skal fredningen ikke tinglyses.
Dersom en statlig fredet bygning/eiendom i etterkant selges til private eiere, skal fredningen da tinglyses på eiendommens gårds- og bruksnummer. 

Regulering til hensynssone bevaring

Mens fredning etter kulturminneloven i første rekke blir brukt for å sikre kulturminner eller -miljø som er av vesentlig nasjonal verdi, kan regulering til hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven brukes for å verne objekter og områder som er verdifulle i et lokalt og regionalt perspektiv.

Kommunene er reguleringsmyndighet. Overordnede planbestemmelser om bevaring i kommunens arealplanlegning vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd boktav c) og § 11-9 nummer 7 (kommuneplanens arealdel). For den særskilte reguleringsplan med hensynssone bevaring er lovhjemlene i plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nummer 5 og § 12-7 nummer 6.

Også interiører i verneverdige bygninger kan nå reguleres til hensynssone bevaring.

Hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5 er også det anbefalte reguleringsformålet for kulturminner som er fredet. Formålet kan med fordel brukes også for å sikre omgivelsene omkring et fredet objekt. Utvelgelsen av det som skal reguleres til bevaring må gjøres med bakgrunn i en faglig begrunnelse. Reguleringsplanen bør derfor utformes i samråd med regional kulturminneforvaltning.