r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner

Målet for bevaringsprogrammet for samiske kulturminner er at automatisk fredete samiske bygninger skal være kartlagt innen 2017, og at prioriterte bygninger skal sikres og settes i stand. 

Våningshuset på gården Tuva på Hamarøy i Nordland har fått en utvendig oppgradering gjennom bevaringsprogrammet for samiske kulturminner. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Hva slags type samiske bygninger inngår i programmet?

I utgangspunktet inngår alle automatisk fredete samiske bygninger i bevaringsprogrammet. Alle samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven. Dette omfatter et stort mangfold av samiske bygninger, men de fleste bygningene hører hjemme innenfor landbruk og bosetning (både i innlandet og langs kysten). I tillegg til bolighus vil mange av de automatisk fredete bygningene være uthus, høyløer, gammer, stabbur og andre typer sekundærbygninger.                          

Store deler av bygningsmassen i de samiske kjerneområdene i Finnmark og Nord-Troms brant imidlertid ned i sluttfasen av andre verdenskrig. Ofte var det bare kirka som stod igjen. Sammensetningen av den fredete samiske bygningsmassen vil derfor variere i takt med historie og geografi. 

Les mer om samiske kulturminner her.

Kartlegging av samiske bygninger

For å få oversikt over de samiske bygningene blir det gjennomført systematiske registreringer og tilstandsvurderinger. Arbeidet startet opp høsten 2011 under ledelse av Sametinget og avsluttes i 2017.

Riksantikvaren gir tilskudd til registreringsarbeidet via Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen.

Arbeidet i bevaringsprogrammet

Et viktig spørsmål bevaringsprogrammet må ta stilling til, er om alle de automatisk fredete samiske bygningene skal bevares og settes i stand. For at et representativt utvalg blir tatt vare på for framtida, vil det være nødvendig å foreta prioriteringer. Hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene, utvikles i nært samarbeid med Sametinget. Når kriteriene er fastsatt, vil prioriterte bygninger bli sikret og istandsatt.  

Programmet vil også bidra til å belyse spørsmålet om 100-årsgrensen for automatisk fredning er hensiktsmessig.

Spørsmålet om fredningsgrensen for automatisk fredning 

Samiske kulturminner har hittil hatt en flytende fredningsgrense på 100 år for automatisk fredning. I forbindelse med prosjektet "Registrering av automatisk fredete samiske bygninger" er ca. 1000 bygninger blitt vurdert, og det er blitt klart at det er lite praktisk å fortsette med en flytende fredningsgrense.

Allerede før registreringsprosjektet kom i gang, publiserte Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) tre rapporter, finansiert av Riksantikvaren, der man så nærmere på problemstillinger knyttet til 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner.

Den første rapporten, «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer beskrev status og scenarier», og foreslo 1951 som en fast fredningsgrense for samiske kulturminner. I den neste rapporten, «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller», ble forslaget drøftet med politisk og administrativt nivå i flere kommuner, og det viste seg at det heller var ønskelig med en tidligere fast grense, for eksempel 1920. Den tredje rapporten «Samiske kulturminner 1920-1951. Forslag til differensiert verdisetting» så deretter nærmere på forvaltningsmessige utfordringer knyttet til dette.

I 2017 har Klima- og miljødepartementet i samråd med Sametinget og Riksantikvaren startet arbeidet med å innføre en fast fredningsgrense for samiske kulturminner i 1917. Årstallet er valgt fordi det representerer et politisk vendepunkt i samisk historie, med det første landsmøtet i Trondheim, som ble markert med en storstilt feiring i 2017.

En endring fra flytende til fast fredningsgrense for automatisk fredete samiske kulturminner og muligheten for å vedtaksfrede utvalgte kulturminner fra perioden etter 1917, er i samsvar med Sametingets øvrige retningslinjer for forvaltning av samiske bosettingsområder. Den gjenspeiler også i større grad internasjonale konvensjoner og deklarasjoner om urfolks rettigheter som Norge har sluttet seg til.

Buret på Fagerbakken - en ikonisk samisk bygningstype

Buret på Fagerbakken i Ørjedal, Hattfjelldal kommune. Foto: Elin Kristina Jåma, Sametinget

Les mer om månedens kulturminne i februar.