r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Klevfos Cellulose og Papirfabrikk

De mange kulturminnene ved Klevfos Cellulose og Papirfabrikk fremstår i dag omtrent slik de gjorde i den siste driftstiden til anlegget før det ble nedlagt i 1976. Anlegget en del av Norsk Skogmuseum på Elverum. 

Kulturminnet Klevfos Cellulose og Papirfabrikk. Her ble papir og papirmasse framstilt i kjemiske prosesser gjennom bruk av blant annet sulfater. I forgrunnen ses trallebanen og kalkhaugene. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren.

Ved Svartelva 

Klevfos Cellulose og Papirfabrikk er lokalisert i Løten kommune i Hedmark. Anlegget ligger på nordsiden av Svartelva, som var premissgivende for anleggets lokalisering og virksomhet.

Anlegget er sammensatt av et større produksjonsbygg med produksjonsutstyr, lagerbygg, arbeiderbolig med uthus samt formanns- og direktørbolig med uthus. I tillegg omfatter anlegget en mindre jernbaneparsell på om lag 1500 meter, og flere trallebaner som bandt sammen produksjonslinjen internt på fabrikkområdet.

Klevfos Cellulose og Paprifabrikk i bevaringsprogrammet

Formålet med Klevfos Cellulose og Papirfabrikk i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for kjemisk treforedling- og papirindustri fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

I Hollenderiet ble cellulose tilsatt væske, lim, fargestoffer og andre kjemikalier som resulterte i en flytende papirmasse. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Treforedlings- og papirindustriens historie

Treforedlingsindustrien var en av protoindustriene i Norge, og landet har i uminnelige tider eksportert trevarer. Innføring av ny teknologi og nye produkter har i ulike epoker revolusjonert industrien. Etter at det ble klart at det var mulig å fremstille papir av oppmalt tremasse, fremstilt gjennom tresliping, ble det etablert svært mange tresliperier i Norge fra 1870-tallet. Dette skapte grunnlaget for cellulose- og papirindustrien.

Papir gikk da fra å være et kostbart produkt til å bli allment tilgjengelig. Litteratur, tidsskrifter og aviser fikk en utbredelse som var tidligere ukjent og med enorme konsekvenser for samfunnet. Potensialet i Gutenbergs trykkekunst ble først vist ved utbredelsen av det billige papiret.

Et alternativ til den mekaniske massen som ble fremstilt ved tresliping var kjemisk masse. Kjemisk masse innebærer bruk av kjemikalier til å løse opp ligninet i treverket og på den måten frigjøre fibrene. Prosessen kom i bruk i USA i 1860. Både mekanisk og kjemisk tremasse, og senere papir, ble viktige eksportvarer for Norge. Rundt 1900 var Norge en av verdens største eksportører av tremasse.

Historien til Klevfos Cellulose og Papirfabrikk

Klevfos Cellulosefabrik AS ble etablert i 1888 og mye av utstyret til fabrikken ble fremstilt ved det nærliggende Aadals Brug. Klevfos startet opp som en ren produsent av kjemisk masse, men prisene på tremasse var sterkt synkende på slutten av 1800- tallet og det lyktes ikke bedriften å oppnå ønsket lønnsomhet.

Trallebaner bandt sammen produksjonslinjen på fabrikkområdet til Klevfos cellulose og papirfabrikk. Foto Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Det ble derfor valgt å satse på papirproduksjon, og i 1891 ble det kjøpt en brukt papirmaskin fra Bentse Brug. I 1892 begynte Klevfos Cellulose, som landets første papirfabrikk, å foredle egen cellulose til kraftpapir. Bedriften endret samtidig navn til Klevfos Cellulose og Papirfabrik AS.

Papirmaskin. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren.

Kraftforsyning var en utfordring for bedriften som supplerte den mekaniske kraften fra Svartelva med damp. I 1909 brant fabrikken, som ble gjenoppbygd og var i drift igjen fra 1911. I forbindelse med gjenoppbygningen ble deler av produksjonen elektrifisert, men sentrale deler, som kollergangen, ble fortsatt drevet mekanisk av to vannturbiner og papirmaskinen og cellulosekoking ble fortsatt drevet med damp. Denne driftsformen forble uendret til bedriften ble lagt ned. 

Fra 1960-tallet medførte oppkjøp og konsolideringer til store strukturelle endringer i papirindustrien og på 1970-tallet var det dårlige tider i det europeiske papirmarkedet. Tiden var i ferd med å løpe fra Klevfos. I 1972 opphørte produksjonen av cellulose, men papirproduksjonen fortsatte frem til nedleggelsen i 1976.

Anlegget er i dag en avdeling under Norsk Skogmuseum på Elverum, og fremstår omtrent slik det gjorde ved siste driftstid.