r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse

Riksantikvaren skal etablere et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Dette vil bli et verktøy for kommunene slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging.

Indre Sørfjorden med vannkraftanlegget i Odda kommune er et fint eksempel på industrilandskap fra industrialiseringen på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Harald Hognerud, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er å:

  • få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse
  • bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer
  • styrke kulturminneforvaltningen som aktør i forvaltning av landskap

For å nå disse målene vil Riksantikvaren blant annet opprette et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

Nasjonalt register over kulturhistoriske landskap

Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det vil klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Slik vil vi bidra til økt forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Et verktøy for landskapsplanlegging

Målet er at kommunene skal forvalte de kulturhistoriske landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, først og fremst gjennom plan- og bygningsloven. Vi oppfordrer kommunene til å synliggjøre og ivareta landskapsverdiene i sine arealplaner og ha et bevisst forhold til disse verdiene når områder skal utvikles. Dette gjelder også planlegging av store tiltak som samferdsel og kraftutbygging.

Forprosjekt og hovedprosjekt

Etablering av registeret er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Utvelgelsen av landskapene blir gjort i nært samarbeid med regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunene og Sametinget) og der kommunene blir involvert.

Hordaland og Østfold fylkeskommune har vært med på et forprosjekt for å utvikle og tilpasse prosjektet. Les om kulturhistoriske landskap i Hordaland og Østfold i rapportene i høyremargen.

Prosjektet skal videreføres i hele landet fram mot 2020. Arbeidet er i gang i Troms, Akershus og Oppland, og det planlegges oppstart i flere fylker i 2017.

Den historiske dimensjonen i landskapet

Oldtidsveien – Skjebergsletta i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. I dette landskapet har det vært bosetting i lang tid. Her finner vi Norges største konsentrasjon av helleristninger fra bronsealderen, en rekke store gravfelt fra bronsealder og jernalder, samt flere kirkesteder fra middelalderen. Foto: Ida Wendel, Østfold fylkeskommune

Landskap er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold, og samspillet mellom disse. Utviklingen i bosetting, arealbruk og ressursbruk fra de eldste tider og fram til i dag har preget og endret landskapet. For å forstå og forvalte de kulturhistoriske verdiene i landskapet på best mulig måte, må vi se de ulike dimensjonene i landskapet i sammenheng.

Les mer om landskap på våre temasider.

I prosjektets prioritering av landskap er målsettingen å dekke mangfoldet i kulturhistorien i landskapet og vise:

  • næringsveier og -virksomheter
  • viktige faser i historien og forhistorien
  • nasjonalt viktige hendelser
  • historiske strukturer, som for eksempel kommunikasjonssystemer og eiendomsstrukturer
  • byggeskikk og arkitektur
  • alle typer landskap – fra fjell- og kystbygder til byer og tettsteder
  • ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet

Rosendal i Kvinnherad kommune. Baroniet på Hatteberg, med slott, park og hager, danner sammen med høye fjell og gårder med dyrka mark et sjeldent og opplevelsesrikt landskap. Foto: Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund i Sarpsborg kommune. Sarpsfossen er sentrum i det levende industrilandskapet som har stor tidsdybde og er i stadig endring. Foto: Arne Glomdal, Østfold fylkeskommune