r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Grøntanlegg

Grøntanlegg, som for eksempel hager og parker, utgjør en spesiell type kulturminner ved at de på den ene siden er menneskeskapte anlegg, på den andre siden kultivert natur.

Gulskogen gård ved Drammen. Foto: Kristoffer Dahle / Riksantikvaren 

Hva er et grøntanlegg?

Grøntanlegg er areal som hovedsakelig er opparbeidet med vegetasjonsdekte flater, blant annet for sports-, rekreasjons- eller prydformål.

Eksempler på dette kan være fellesareal i boligstrøk, hager, parker, gravplasser, uteanlegg ved skoler og andre offentlige bygninger, idrettsanlegg og opparbeidet areal langs veier. Grøntanlegg kan ligge i naturlig terreng eller på helt kunstig opparbeidede flater, som for eksempel takhager.

Hva skiller grøntanlegg fra andre kulturminner?

I egenskap av natur skiller grøntanlegg seg fra andre kulturminner ved at de gjennomgår en kontinuerlig vekst og utvikling som er styrt av naturlovene. Samtidig er det gartnerens vilje som bestemmer sammensetningen og utformingen av vegetasjonen. Begge disse kreftene må til for å skape et grøntanlegg. Uteblir gartneren, gror det igjen, og naturen gjør sitt beste for å ta det tilbake.

Vedlikehold og endring av fredete hager 

Dersom eieren av en fredet hage ønsker å gjøre noe som går lenger enn det som regnes som vanlig vedlikehold, for eksempel å bygge en ny hagetrapp eller felle trær uten å plante på nytt, må det søkes om spesiell tillatelse (dispensasjon). Fredningsbestemmelsene setter rammene for hva som uten videre er tillatt og hva som krever dispensasjon.

Tilskudd

Eiere av fredete og verneverdige grøntanlegg kan søke om økonomisk støtte til tiltak som for eksempel istandsetting av historiske hager. Les mer om tilskuddsordningen og hvordan du går fram for å søke her

Det finnes også tilskuddsordninger som forvaltes av andre enn Riksantikvaren som kan være aktuelle for eiere og forvaltere av grøntanlegg. Les mer om andre tilskuddsordninger her.

Forvaltning av grøntanlegg

Fordi grøntanlegg er både menneskeverk og natur, og dermed både kulturminner og naturminner, har de lett kunnet falle mellom to stoler i den offentlige miljøforvaltningen.

For de hageanleggene fra nyere tid og de få alleene som er fredet etter kulturminneloven, er det enten fylkeskommunen eller Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet, på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Noen få hager og enkelttrær er også fredet etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og direktoratet anbefaler i stedet at verneverdige trær inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Trær kan tinglyses

En eier kan også tinglyse verdifulle trær på sin eiendom. Gjennom regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven kan hager og parker også gis et vern, og reguleringsbestemmelsene kan blant annet sette forbud mot større terrengendringer og felling av trær og annen vegetasjon. Kommunen har forvaltningsansvaret for reguleringsplanen.

Hager i offentlig eie

Hager og parker i offentlig eie har i utgangspunktet et vern ved at stat eller kommune har tatt på seg ansvaret for dem, som museumshager, botaniske hager og en rekke institusjonshager og -parker. Dette gjelder også de offentlige parkene som er åpne for allmennheten i byer og tettsteder.