r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Middelalderbygninger

Reformasjonen i 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge. Alle bygninger fra før 1537 er automatisk fredet. Dette gjelder både hus bygget i stein og i tre.

Finnesloftet i Voss. Foto: Trond Oalann, Hordaland fylkeskommune

Middelalderbygninger i stein

Vi har omlag 150 middelalderkirker i stein. Blant disse er Nidarosdomen og Stavanger domkirke. Vi har bare ett stående klosteranlegg – Utstein kloster. Det er bevart noen profane (ikke kirkelige) steinbygninger som har vært oppført i tilknytning til kongens anlegg. Håkonshallen og deler av Akershus festning og slott er framtredende eksempler på slike anlegg. I tillegg finnes det noen få andre verdslige middelalderbygninger i stein.

Middelalderbygninger i tre

Av de over 200 profane middelalderbygningene i tre er én i stavverk, mens de øvrige er laftet. Trehusene er hovedsakelig stabbur, bur, loft og stuer på gamle gårdsanlegg.

Disse gamle tømmerbygningene regnes som varemerket for den tradisjonelle norske byggeskikken, og representerer noe av det ypperste som noen gang er blitt bygd her i landet med tanke på dimensjoner, materialkunnskap og håndverk. Sammen med stavkirkene er de Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv. De eldste stammer fra 1200-tallet, men den høye kvaliteten på håndverket som preger oppføringen av dem, tyder på at det må ha utviklet seg enda tidligere enn det.  

Med den teknologiske utviklingen har det også blitt lettere å tidfeste tømmerhus. Mens man før ofte la stilhistoriske kriterier til grunn, kan man i dag benytte dendrokronologiske undersøkelser, hvor man kan tidfeste alderen gjennom å granske årringene i tømmeret.

Stavkirkene

Stavkirker er en spesielt verdifull del av den norske bygningsarven. Kirkene er eksempler på noe av det fremste håndverket vi har når det gjelder konstruksjoner, materialvalg, dekor og inventar. De er automatisk fredet etter kulturminneloven, i likhet med andre bygninger og anlegg fra middelalderen. Urnes stavkirke står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

I middelalderen var det mellom 1000 og 2000 stavkirker i Norge. Impulser fra andre land, sammen med tusenårige trebygningstradisjoner i Norge, utviklet seg til en byggeskikk i tre som står i en særstilling internasjonalt. I dag står 28 stavkirker tilbake. Funn etter enda eldre stavkirker finnes under en del av kirkene.

Stavkirkene har felles byggemåte, men de ble utformet forskjellig og de har blitt bygget på og endret på ulikt vis. Flere av stavkirkene var i dårlig stand, og Riksantikvaren startet derfor i 2001 et program for istandsetting og konservering av stavkirkene. Alle de 28 stavkirkene ble satt i stand innen prosjektets avslutning i 2015.

Les mer om stavkirkene her.

Les mer om bevaringsprogrammet for stavkirker her.

Middelalderprosjektet

I perioden 1991-1998 gjennomførte Riksantikvaren et prosjekt hvor målet var å sette i stand alle middelalderbygningene i landet til et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

Les mer om middelalderprosjektet her

Last ned rapporten om middelalderprosjektet (pdf)

Stavkirkene

Heddal stavkyrkje. Foto: Hans Olav Stegarud, Riksantikvaren.

Les mer om stavkirkene her. 

Månedens kulturminne