r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Miljøovervåking

Målet med miljøovervåking er å dokumentere miljøtilstanden, som for eksempel tap av kulturminner, og utviklingen av denne.

Kontrollregistrering av kulturminner på Hysvær i Vega kommune. Arbeidet var en del av programmet for overvåking av SEFRAK-bygninger, «Gamle hus da og nå». Foto: K. Fageraas/NIKU 2013

Hva er miljøovervåking?

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. 

Overvåkingen gjentas jevnlig over lange tidsrom og ser på faktorer knyttet til påvirkning, effekter og miljøtilstand. 

Riksantikvarens rolle

Riksantikvaren tar initiativ til og samordner overvåkingen av kulturminner, kulturmiljøer og landskap, mens de enkelte overvåkingsprogrammene gjennomføres av eksterne institusjoner og kunnskapsmiljøer.

Hva skal kunnskapen brukes til?

Resultater fra miljøovervåking gir informasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. De bidrar både til å formulere nye politiske mål og revidere eksisterende mål. Miljøovervåking danner også et viktig kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltningen for å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk, og av hvem.

Miljøovervåking på kulturminnefeltet er blant annet knyttet til de nasjonale miljømålene som er fastsatt av Stortinget og regjeringen. Disse målene følges opp gjennom indikatorer, som gir grunnlag for å vurdere utviklingen og måloppnåelsen for kulturminnefeltet, og publiseres på miljøstatus.no. Et av temaene som indikatorsettene ser på er tap av og skade på verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. 

Forholdet mellom overvåking og forskning

Riksantikvaren er opptatt av at miljøovervåkingsaktivitetene ses i sammenheng med våre kunnskapsbehov. Samtidig er forskningsbasert kunnskap viktig innen miljøovervåkning fordi:

  • Forskning kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når grunnlaget for å vurdere utviklingstrekk og trusler er for dårlig.
  • Forskning er viktig for å finne ut hvordan vi skal overvåke.
  • Vi trenger forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn.
  • Resultatene fra overvåkingen kan starte forskningsaktivitet på et nytt område.