r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i mars

Da ute var inne – Frogner Kino

Inngangspartiet Frogner Kino slik det originalt stod. Film som vises er "Intermezzo" fra 1936. Fotograf: O. Væring / Oslo byarkiv

Skriv

I æraen der man kalte det kinoteater, var omgivelsene en like stor del av opplevelsen som selve filmen man skulle se. Konseptet atmosfærisk kino hadde sin storhetstid på 20-tallet, der hovedmålet var å gi de besøkende illusjonen av å se film under stjernehimmelen, gjerne satt i en søreuropeisk klassisistisk setting. For Frogner Kinos arkitekt Lars Backer falt valget på Akropolis, med stjernehimmel i taket hengende over fresken med store hvite skyer filmen skulle vises på.

Jan Vardøen slo seg opp som utelivsgründer på Grünerløkka, og står nå bak en rekke serveringssteder i Oslo. Våren 2017 kjøpte han Frogner Kino for 15,4 millioner kroner. Han vil at de som skal besøke kinoen får oppleve den som det filmens tempel den var ment å være.

Bygningen der kinoen befinner seg er vernet etter plan og bygningsloven. Nå settes den gamle kinoen i stand. Midt i byggestøvet i foajeen, møter vi daglig leder Tove Kampestuen - primus motor i hele prosessen.

«Lars Backer var jo veldig opptatt av symmetri. Man skulle komme inn hovedinngangen, så inn i en foaje som var designet som et egyptisk gravkammer. For det skulle nemlig være grått og trist, for at du så skulle du komme inn i salen – der det bare skulle åpenbare seg!

En skulle gå inn, men havne utendørs. Der skulle filmen vises på «himmelen». Dette var for å gjøre kinogjesten til en aktiv deltager i opplevelsen.»

Det var arkitekten Kristen T. Rivertz som tegnet bygården og kinolokalet i 1924, men det var arkitekt Lars Backer som fikk oppdraget i å utforme interiøret i lokalene.  Kunsten i kinosalen er signert de som populært ble kalt freskobrødrene - Axel Revold og Per Krohg. Revold malte fresken, frisene på veggene er signert Krohg.

Øverst fra venstre, med klokken; 1.Backers tegning over kinosalen 2.Kinosalen sett fra bakerste rad  3.Foajeen som var utformet som et egyptisk gravkammer  4.Fasaden slik den opprinnelig stod. Oppslag fra boken "Lars Backer - arkitektens arbeider omtalt i dagspressen og tidsskrifter" Oslo 1930, Købelske Bok og kunsttrykkeri. Digital kilde: Nasjonalbiblioteket.

Bak fasaden

«Jeg var her andre gangen Jan låste seg inn i lokalene. Vi fant ikke nøkler eller noen ting. Når vi endelig kom oss inn, brukte vi de neste 4 månedene bare på å rive ned»

I prosessen har det dukket opp mange overraskelser underveis.

Det er ikke å stikke under en stol at jobben har blitt langt større, samt mer kostbar og langtrukket, enn det de kunne forestille seg.

 «Når jeg står og koker, og er fullstendig overveldet, så kommer Jan (Vardøen) og sier; Pust med magen Tove! Nå må du ikke glemme en ting, og det er at det er bare ett rom»

Det ene rommet.

Fotografi av salen sett fra bakerste rad i Frogner Kino fra åpningen i 1926. Fotografiet kan være tatt av Anders Beer Wilse / Nasjonalmuséet - Arkitektur

I rive- og oppdagelsesarbeidet har det også blitt avdekket flere skatter. Da er det å finne de riktige håndverkerne til restaureringen, en stor og viktig del av arbeidet.  De opprinnelige svingdørene til hovedinngangen fant de stuet bort i kjelleren, disse har de fått støtte av Fortidsminneforeningen å få restaurert.

 «Vi brukte et halvt år på å få være med hun som er håndverkerlistet - Anne Kathrine hos Snekkerlauget. Nå skal hun ha med seg to jenter i tre uker til å hjelpe å restaurere svingdørene, noe som er veldig kompetanseoverførende. Etter jobben er gjort skal vi levere en rapport på hva de har lært.»

Restaureringsarbeidet er i full gang! Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Tilbake til fremtiden

Alt skal flyttes tilbake slik det originalt stod. Inkludert hele inngangspartiet med den bemannede billettluken, som igjen skal selge billetter til film- og musikkelskere.  Det er en form for kulturvern der man ønsker å gjenskape, og ikke bare å restaurere.  Det å gjenskape et teaterrom som det ikke finnes maken til, er en veldig spesiell opplevelse for alle involverte.

Det har vært både en lykke og en utfordring å gjenskape et hus som i utgangspunktet var svært ødelagt, men med utrolig godt bevarte elementer. I tillegg til dette så kreves det jo og en del moderniseringer som ikke skal forstyrre det originale.

Det har vært krevende å finne ut akkurat hvordan alt så ut siden lokalene kun fikk stå urørt i 11 år (1926-1937), men heldigvis ble det funnet mye gull underveis.

«Vi har funnet utrolig masse historie i byggeprosessen. 40-50 av de originale kinosetene ble funnet under scenen. Vi har valgt å restaurere 20 stykker som skal settes inn på de første radene i salen. Det er vanskelig å få inn flere da vi er avhengige av å kunne flytte rundt på ting.»

Det er også funnet lamper og massevis lommebøker, alle tomme dessverre. Det er og funnet en billett, en såkalt overgangsbillett - i tillegg til originale kobberhåndtak, dørskåter og en gammel plakat. Sistnevnte ble rammet inn og gitt Vardøen i julegave.

Skatter funnet i rehabiliteringsprosessen. Fra øverst til venstre med klokken;

Orginalt kobberhåndtak, original dørskåte, tomme lommebøker, overgangsbillett for voksne nummer 930.

Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Orkestergraven viste seg å være i overraskende god stand da den ble åpnet. Der fant man de originale veggfargene urørt av tidens tann. Blodrøde med oransje riller i mellom panelene, slik de nå igjen skal bli. Hele salen er møysommelig restaurert, og gesimsen er gjenskapt til sin fordums prakt med gipsklosser. Fresken, der filmene ble vist, var et eneste stort krater da det ble åpnet opp. De bestemte seg der for å restaurere denne akkurat nok til at man kan vise filmer på den igjen, for å la det originale være så uforstyrret som mulig. Det blir heller satt opp et kinolerret som kan senkes ned foran fresken, så man også kan vise filmer i nyere format.

Detaljbilde av original farge på veggriller funnet i orkestergraven på Frogner Kino. Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Detalj av Axel Revolds freske under restaureringsarbeidet på Frogner Kino. Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Kunsten

Per Krohg-relieffene har og sin egen historie. De har alltid vært hvite, men skulle egentlig vært malt i antikke farger, noe som aldri skjedde. Hvorfor vites ikke. Den 7. frisen han ble betalt for, dukket heller aldri opp. På originalfakturaen fra Krohg, pålydende 10 000 kroner, er det oppført 7 friser. I salen finnes bare 6, og det er på det tomme panelet over inngangspartiet til salen at den syvende skulle vært.

Å restaurere og gjenskape fordums prakt er en møysommelig prosess, som også kan være kostbar. Heldigvis er det mye støtte å hente i kulturminnefeltet, og hittil så har alle søknader har gitt penger, noe de er utrolig takknemlige for.  Blant annet har de mottatt midler fra Fortidsminneforeningen, Sparebankstiftelsen, UNI-stiftelsen og Byantikvaren, hvorpå Byantikvaren også har gitt sin fulle godkjenning av alt.

Her skulle den manglende syvende frisen av Per Krohg vært. Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Detaljbilde av en av Per Krohgs friser på Frogner Kino, 1928-29. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Kinoteater i 2019

Men nå, midt i Akropolis, begynner man endelig å se enden på visa. De er allerede forsinket med et halvt år, og er fremdeles litt usikre på det eksakte åpningstidspunktet.  Nå håpes det og peiles det inn på midten av mai.

«Vi håper å bli bydelskinoen, at all denne kjærligheten folk har til kinoen blir med inn hit. Kinoen blir jo helt «ny», men vi håper å videreføre den fine atmosfæren denne kinoen var ment å ha. Vi skal ha fokus på musikk, og da spesielt filmmusikk.  Orkestergraven skal igjen fylles med en fast stab av musikere, litt som det var da det var et fast orkester med 12 musikere når kinoen var stumfilmkino (1926-37).»

Men - det er kino det skal være, 6 dager i uken. Frogner Kino skal ikke være en premierekino. De ønsker heller å vise god film som har tålt litt tid, som 'Den fabelaktige Amélie fra Montmartre' og 'Thelma og Louise'. Åpningsfilmen blir Cinema Paradiso, og den første musikkfilmen som skal vises er Fame!  

«Jeg trumfet det gjennom at denne typen film får egen dag på tirsdager. Det er jo kjempegøy å kunne vise denne typen klassikere og!»

Åpent for alle

En av de største utfordringene de har hatt er å legge til rette for universell utforming. De ønsker å være tilgjengelig for alle, og at ingen skal hindres i å besøke kinoen på grunn av manglende tiltak gjort. Dørene til lokalene skal være åpne hele dagen, og i foajeen er det tiltenkt et lite konditori, der man kan kjøpe te, kaffe og noen små godsaker. Vardøen er kokk, så hva som serveres tas på like stort alvor som omgivelsene det skal fortæres i. Dørene til selve salen vil også alltid stå åpne, med filmmusikk spillende hele dagen.

Med bakgrunn fra i det utøvende kunstfeltet, så er Kampestuen nå, i tillegg til å være daglig leder, kinosjef, programmerer og byggherre. Alle som ansettes på kinoen er nødt til å være potet av et slag, da alle må kunne trå til på det meste.

«Frem til jeg møtte Jan, så var jeg ikke sikker på hva jeg skulle bli. Kino er vel det jeg kan minst om innenfor kulturfeltet, noe som også er en veldig fordel. Du kommer inn i en bransje som er veldig satt, mange har vært i den i årevis. Nå er jeg kinosjefen som kommer og stiller alle de dumme spørsmålene, og det er nok en del som tenker «korsn skal det hær gå!», sier hun og ler godt. 

Fremtiden

De ønsker å vise at de vet hvilken tid de skal representere, og vil være tro mot materialbruken på alle felt. Derfor har de og hatt møter med CAPA Media som håndterer all kinoreklame, for å også ha gamle reklamer med i reklamevisningen.

I tillegg til dette skal det samarbeides med Nasjonalbiblioteket, der de hver mandag i uken skal vise de norske filmene i kronologisk rekkefølge. Dette er noe som nok må regnes litt på, for med arkivet som finnes hos Nasjonalbiblioteket så det bety at det vises Norsk stumfilm hver mandag i 3 år.

Da kinoen, forhåpentligvis, åpner i mai, er det på begynnelsen av sommersesongen. Den som kjent den dårligste tiden for kinoer. Derfor håper de heller på å gjøre det til en attraksjon for både Oslofolk og turister på vei til Vigelandsparken og slottet, der de kan komme å se gamle Oslo-filmer om hvordan det var her før.

Å drive med kulturminnevern innehar også en stor kjærlighet for det du er med på å gjenreise. Som hun sier; 

«Frogner Kino er liten – men det kan bli så stort! Den kan bli som det lille smykket du er aller mest glad i.»

Arkitekt Lars Backers tegning av inngangspartiet på Frogner Kino. (Kilde: Byantikvaren i Oslo)

Detalj av tapet Frogner Kino. Foto: Synne Vik Torsdottir, Riksantikvaren

Om Månedens kulturminne

Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller som har en spennende historie knyttet til seg.

Les flere "Månedens kulturminne" her

Flere fakta

Atmosfærisk kino
John Eberson var (1875-1954) var en amerikansk arkitekt og den fremste skaperen av atmosfæriske kinoer, en internasjonal trend på 1920-tallet. Selve kinosalen skal danne en illusjon av et søreuropeisk uterom i klassisistisk stil, med stjernehimmel i taket, der filmen projiseres på et veggmaleri med en hvit sky i enden av salen.

Frogner Kino
Kinoen ligger inne i et boligkvartal kalt Frogner kompleks (1923-26) tegnet av arkitekten Kristen Tobias Rivertz, best kjent for Det Rivertzke kvartal (1913) på Sagene. Lars Backer har kun utformet selve interiøret. Backer ble bare 38 år gammel, men står likevel bak mange viktige og velkjente funksjonalistiske bygg. Frogner kino er imidlertid ikke funksjonalistisk, men representerer ny-klassismen i byarkitekturen.

Restaureringen av Frogner Kino: