r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne for september

Fortsatt liv og røre på Haldenkanalen

I dag kan du møte mange ulike typer «fartøy» på Haldenkanalen, som denne gjengen med kajakkpadlere ved Ørje sluser. Foto: Steinar Fundingsrud, Haldenvassdragets Kanalselskap AS

Skriv

Selv om tømmerfløtingens tid på Haldenkanalen er over, er dampbåter og andre fartøy fortsatt et vanlig syn på kanalen i dag. Til stor glede for publikum om bord og på land. 

Komplisert og kostbar byggekunst

Å bygge kanaler var komplisert og kostbart, og kanalene ble betegnet som ingeniørbragder og byggekunst. Hvorfor kanalene fikk disse betegnelsene, skjønner en fort ved et besøk på eller langs den 80 kilometer lange Haldenkanalen som strekker seg gjennom fire kommuner i to fylker: Halden, Aremark og Marker i Østfold og Aurskog-Høland i Akershus. 

Anlegget er omfattende og består av tre sluseanlegg (Ørje, Strømsfoss og Brekke) med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Å være vitne til at slusene åpnes er et imponerende syn. Enda mer imponerende er det dersom du selv er om bord når store og små fartøy blir sluset nedover kanalen.

Bak det hele stod kanal- og fløtingsinspektør Engebret Soot, som regnes som «Haldenkanalens far». At han ikke hadde noen formell utdannelse, ble blant annet veid opp for med en stor dose pågangsmot. Soot skjønte tidlig hvor viktige kanalene var for infrastrukturen knyttet til trelastindustrien, i en tid da industrialiseringen førte til økende etterspørsel etter trevarer.

«DS Turisten» trafikkerte Haldenkanalen fra 1887 til 1963. Etter at dampbåten lå på bunnen av Femsjøen i flere tiår, er den nå hevet og restaurert og «Haldenkanalens dronning» kan igjen sees på kanalen. Foto: Steinar Fundingsrud, Haldenvassdragets Kanalselskap AS

For “farbargjørelse av det Fredrikshaldske vassdrag”

I 1852 ble Haldenvassdragets Kanalselskap AS stiftet for “farbargjørelse av det Fredrikshaldske vassdrag”. Samme år startet Soot prosjektet Haldenkanalen med byggingen av (gamle) Brekke sluser. Noen år senere sto også sluseanleggene ved Krappeto, Strømsfoss og Ørje klare.

Haldenkanalen var en viktig transportåre for tømmer som kom fra Urskog-Hølandsbanen via endestasjonen Skulerud til sagbrukene i Tistedal. Tømmerfløtingen på kanalen varte fram til 1982. Men selv om driften opphørte for noen tiår siden, er det fortsatt liv og røre på Haldenkanalen i dag.

Stor aktivitet, også i dag

«Lørdag i slusene» med «preking», musikk og sang arrangeres hver lørdag i sommersesongen i Ørje sluseamfi. Foto: Steinar Fundingsrud, Haldenvassdragets Kanalselskap AS

Takket være et omfattende restaureringsarbeid av kanalanlegget og dampbåter, er Haldenkanalen en turistattraksjon i dag. Riksantikvaren har bidratt økonomisk til dette arbeidet gjennom bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner.

I dag kan Haldenkanalen oppleves både til vanns og fra land – enten ved å bli med på en tur med en av passasjerbåtene og bli sluset gjennom sluseanleggene, eller ved å delta på et av arrangementene langs kanalen i sommersesongen som Soot-spelet, «Lørdag i slusene» eller Strømsfossdagen.

Og ønsker du å lære mer om livsverket til kanalbygger Soot, om tømmerfløtingens historie eller om det biologiske mangfoldet i skog og vassdrag, kan du besøke Haldenvassdragets Kanalmuseum i Ørje.

Seks av de 25 dampbåtene som har trafikkert Haldenkanalen gjennom tidene, er fortsatt i drift på kanalen og Haldenkanalen har i dag landets største samling av dampbåter. På bildet er dampbåten Hans. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

På Skulerud arbeides det med å reetablere jernbanemiljøet. Jernbanen var en del av Urskog-Hølandsbanen ("Tertitten"), og var i drift frem til 1960. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Relevante lenker: