r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i august

Hiorthhamn – kull og harde kår

Nest etter Ny-Ålesund er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredete kulturminner på Svalbard. Taubanen i bakgrunnen på bildet er ett av mange fredete kulturminner her. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Skriv

I den nedlagte gruvebyen Hiorthhamn på Svalbard finner vi restene etter et kulleventyr som ingen ble rike av.

Kull er flere steder lett tilgjengelig på Svalbard, og hvalfangerne som kom til Svalbard så tidlig som på 1600-tallet var de første som fant kull. Etter den tid brukte både fangstmenn og ekspedisjoner kullet som brensel. Men det var først tidlig på 1900-tallet at noen forsøkte å etablere kullindustri i stor skala. Den lille gruvebyen Hiorthhamn er ett av disse stedene.

Den lille byen på 78° nord har fått navnet sitt etter industrimannen og gründeren fra Christiania, Fredrik Hiorth. Gruvedriften vi ser rester etter i dag, startet opp i 1917. Foto: A. K. Orvin, Norsk Polarinstitutt.

Hiorthhamn ligger i Adventfjorden på Svalbard. Står du nede ved sjøen ser du fint over til Longyearbyen på den andre siden av fjorden. Helt siden 1903 har det vært gjort flere forsøk på å utvinne kull i området rundt Hiorthhamn.

Hiorthhamn ligger i Adventfjorden. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Verdenskrig og stor etterspørsel etter kull

Under første verdenskrig ble kullprisene svært høye, og interessen for å utvinne kull på Svalbard ble større.

Kullforekomstene var ikke så store som man først hadde håpet på. For Fredrik Hiorth fra Christiana ga eventyret på Svalbard røde tall i regnskapet, og han la ned gruvedriften allerede i 1921. Etter den tid prøvde andre optimister seg på gruvedrift i Hiorthhamn. Det gikk med dem som med alle andre. Siste driftsår var i 1940, og fremdeles var ingen blitt rike.

Gruve og brakker oppe i fjellet. Gruva ble kalt Sneheim, men det er lite snø da bildet ble tatt i august 1921. Foto: A. K. Orvin, Polarinstituttet

Harde kår som gruvearbeider

Hiorthhamn forteller om et hardt liv. Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet. Det tok lang tid å gå opp til gruveinngangen. Nærmere 600 meter stigning i bratt og ulendt terreng er ikke raskt unnagjort. Gangtida opp til gruveinngangen ble ikke regnet som arbeidstid, derfor lønnet det seg ikke å gå opp og ned hver dag. Gruvearbeiderne på 1920-tallet fant en løsning på dette, ukependling. Små skur og hytter ble satt opp rundt gruveinngangen. I helga, ved bunnen av fjellet, ventet små hus, varme og hvile. Og for dem som var så heldige, familie.

Et av ekteparene som fant veien til Adventfjorden og Hiorthhamn var gruvearbeider Markus Emil Hansen og kona Jørgine Marie. Jørgine og Markus ble i 1916 stolte foreldre til Kitty Marie Hansen. Den første jenta som er født på Svalbard. I 1918 ble også sønnen Reidar født i Hiorthhamn. Foto: Svalbard Museum

Hytte ved gruven i Hiorthhamn (Moskushamn) 1920-tallet. Foto: Paul Berge, Norsk Polarinstitutt.

Kulldriften gjenopptas

Etter at kulldriften opphørte i 1921 lå Hiorthhamn stort sett øde, bortsett fra noen få forsøk på å gjenoppta kulldriften. Størst aktivitet var det nok like før andre verdenskrig. Vinteren 1939-1940 overvintret 73 mann i Hiorthhamn, i et forsøk på å få gruva lønnsom. Det ble med én vinter.

Fritidsboliger gir nytt liv

De neste fire tiårene fikk Hiorthhamn stå helt i fred. Etter hvert som befolkningen i Longyearbyen økte, fant noen av de fastboende der ut at de gamle husene kunne brukes som hytter. Dette er nok den viktigste grunnen til at mange av husene fremdeles står i dag. Til slutt fikk de som arbeider med kulturminner også øynene opp for Hiorthhamn. Taubanen på stranda ble satt i stand for noen år siden og er i dag godt bevart.

Taubanen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Synlige spor etter gruvesamfunnet

Hjorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske innretninger. Trallebanen med 3000 meter skinnegang ble lagt i 1917 og 1918. Restene kan du se flere steder fremdeles. Det ble også bygget en taubane fra gruva og ned til sjøen, der kullet ble lastet om bord på båter. I tillegg finner du fremdeles smie og lager, stormesse med bakeri og matservering, sykestue og boligbrakker. Alt hva du trenger for å holde et lite samfunn i gang.

Havet gnager seg stadig nærmere den fredete taubanestasjonen i Hiorthamn på Svalbard. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Mange av bygningene fra kulldriften i Hiorthhamn står fremdeles. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Gruveanlegget er automatisk fredet. På Kulturminnesøk kan du lese mer om hele gruveanlegget og utforske Hiorthamn i kartet.

Månedens kulturminne

Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller som har en spennende historie knyttet til seg.

Les flere "Månedens kulturminne" her.