r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Månedens kulturminne i september

Noen har kornsirkler, Hunn har steinsirkler!

Gravfeltet på Hunn i Fredrikstad kommune har mer enn 100 hauger, steinringer og røyser.Dateringene av gravhauger og arkeologisk materiale herfra viser at det mest sannsynlig har vært aktivitet på Hunn helt fra bronsealderen (fra ca. år 1700 f.Kr.) til vikingtiden (til ca. år 1050 e.Kr.). Foto: Therese Gjersum Helle

Skriv

På gravfeltet Hunn i Fredrikstad, noen steinkast fra vår egen sivilisasjon med biler og butikker, står en rekke steinringer. De vitner om mystikken fra en svunnen tid.

Tusen år tilbake i tid

Tenk deg mer enn 1000 år tilbake i tid. Til en tid da magi, guder og overnaturlige vesener er en del av hverdagen. En tid da disse steinringene kanskje var et samlingspunkt for menneskene som bodde i nærheten.

Se for deg steinsirklene i skumringen. Oppover mot steinringene kommer det et følge med fakler i hendene. Du kan kjenne lukta av røyk fra faklene, og hører fortryllende toner fra instrumentene følget har med seg. Kanskje feirer de noe?

Eller det kan være et gravfølge som sørger over en som nylig har forlatt dem og tatt steget over til gudenes verden? Kanskje er denne personen så viktig for lokalsamfunnet at han eller hun blir begravd i nærheten av steinringene, eller til og med får en egen gravhaug eller gravrøys?

Slike rituelle handlinger har etter all sannsynlighet funnet sted her ved steinringene. Vi vet derimot ingenting om hvordan det har foregått eller hva slags seremonier som fant sted.

Det vi derimot kan gjøre for å få en forståelse av steinringene på Hunn, er å gjøre tolkninger ut fra det arkeologiske materialet som fins. Og ikke minst kan vi ta i bruk fantasien.

Gravfeltet i vinterprakt. Landskapet på Hunn i dag er mest sannsynlig veldig likt hvordan det opprinnelig var da steinringene ble reist. Stedet ligger i nærheten av vannet Hunnebotn som leder ut til havet.
I bronsealderen, da vannet stod høyere i terrenget enn det gjør i dag, ville Hunn vært et perfekt sted å bosette seg. Havet var den gang som nå en viktig ressurs. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

Paralleller til Sverige og Danmark

Det er ikke bare steinsirklene som gjør Hunn til et spesielt viktig kulturminne. Ifølge kilder* er det arkeologiske materialet herfra unikt i norsk sammenheng, fordi det har klare paralleller til Sverige og Danmark – noe som antyder at menneskene på Hunn hadde mange kontakter. 

Trekulldaterte funn av gjenstander som keramikk, flint, rav, hjerteformede pilspisser og et dolkfragment, viser at Hunn er et gravsted med flere kremasjonsgraver fra eldre bronsealder. Dette understøtter at Hunn var bebodd fra siste halvdel av eldre bronsealder (ca. år 1300 - 1100 f.Kr.). 

Selv om det er lite vi med sikkerhet vet om bruksområdet til de fantastiske steinringene på Hunn, og hvilken betydning de hadde i samfunnet, før, under og etter de ble reist, vet vi at dette er et område med mange viktige kulturminner som bidrar til en økt forståelse av fortiden vår.

Her kan du kjenne på mystikken fra en svunnen tid.

*Litteratur:

Anfinset, Nils. (2006). Midtfeltet på Hunn: Impulser og kulturkontakt?  UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter.
Resi, Heid Gjøstein. (1986). Gravplassen Hunn i Østfold. Norske Oldfunn XII. Oslo

Du kan se flere bilder, beskrivelse og kartplassering i Kulturminnesøk.

Månedens kulturminne

Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller som har en spennende historie knyttet til seg.

Les flere "Månedens kulturminne" her.