r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Besøk fredete kulturminner i Longyearbyen

Taubanesentralen. Taubanesentralen som står i dag ble tatt i bruk i 1957 og ble bygd over den gamle taubanesentralen som sto på samme sted. De siste taubanene gikk ut av bruk i 1987. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Skriv

Longyearbyen på Svalbard har en spennende og variert historie. Her er noen utvalgte kulturminner man kan bli kjent med, dersom man har noen timer til rådighet i byen.

Longyearbyen ble grunnlagt i 1906 av amerikanske John Longyear, som ville utvikle gruvedrift. Det måtte være kort avstand mellom kai og gruve, og byen ble anlagt i en rett linje fra gammelkaia og sjøområdet med lager og kraftstasjon, via trallebanen så over Skjæringa til brakkene som lå rett nedenfor gruveinnslaget oppe i fjellsiden. Taubanen gikk i rett linje ned til kullets lagerplass.

I 1916 kjøpte Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS gruven og overtok en hel gruveby med en god gruve som ga 20.000 tonn kull det året. Flere gruver ble etter hvert utviklet og mange mennesker fikk jobb her, og byen ble en «company town». Det betyr at gruveselskapet sørget for alt man trengte bortsett fra egne klær, madrass og sengetøy. Kirkegården ble anlagt i 1917.

Longyearbyen har gjennom årene vært et sted for fangstliv og gruvedrift, og den ble en del av kongeriket Norge i 1925. Byen ble angrepet under 2.verdenskrig. Mange ekspedisjoner og oppdagelsesferder i nord har startet her. I dag er Norges nordligste by et attraktivt sted for forskning og studier, i tillegg til økende turisme.

Alle faste og løse kulturminner fra før 1946 er automatisk fredet på Svalbard. Kulturminner med opprinnelse etter 1945 kan fredes av Riksantikvaren.

Kilde:
Longyearbyen – fra company town til moderne by (Per Kyrre Reymert), Temahefte fra Sysselmannen

Denne artikkelen er hentet fra Riksantikvarens magasin Alle tiders 2018. Noen av bildene i artikkelen er også utstilt på Svalbard lufthavn.

Det gamle bakeriet. Deler av bygningen er sannsynligvis fra før krigen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Gamle Longyearbyen, hustufter. Rester fra den første bebyggelsen, som er bøyd av tine og fryse-prosesser. Pælene sitter fast i permafrosten i «bunnen». Det øverste laget av jorden, som tiner om sommeren, siger sakte nedover i den slake skråningen om sommeren. Dette kalles jordsig. Det trekker med seg pælene, men ettersom de de står fast i permafrosten, blir de ikke flyttet, bare skjeve. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Kirkegården. Store Norske Spitsbergen Kullkompani anla kirkegården i 1917. Taubanebukker i bakgrunnen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Taubanebukker kan ses mange steder i Longyearbyen. Taubanene ble brukt til å transportere kull fra gruvene og ned til utskipningshavna. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Vinkelstasjonen til taubanebukkene. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Bergmesterboligen vi ser på dette bildet ble oppført i 1945, og er en svenskebrakke som ble brakt opp til Svalbard for å fungere som bolig og kontor for Sysselmannen, Bergmesteren og Postvesent («Statens hus») – i mangel av bygninger etter tyskernes beskytning under krigen – der hele gamle Longyearbyen brant ned. Både den gamle Sysselmannsboligen og den gamle Bergmesterboligen brant ned. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Posthuset. Det gamle posthuset, fra før 1945. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Kraftstasjonen. Den gamle kraftstasjonen ble bygd i 1920. Deler av stasjonen ble skadet under angrepene i 1943. Den gamle kraftstasjonen ble lagt ned da den nye stasjonen (som kan skimtes i bakgrunnen) kom i drift i 1983. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Det gamle hovedlageret. Det gamle hovedlageret er den eldste stående bygningen i Longyearbyen, og den eneste bygningen fra Arctic Coal Companys tid (1905-1916) som fortsatt står. Det er fremdeles spor av kulehull i veggen fra andre verdenskrig. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren

Gruve 3 i Longyearbyen. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren

Transporten. Transportkontoret ble trolig oppført 1920 av Store Norske. Bygningen har i dag samme hovedform og karakter som på bilder fra 1920-årene, men kun vestfasaden er bevart med opprinnelig fasadeutforming. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren

Huset. Huset ble bygd som forsamlingslokale for gruvearbeiderne, og er tegnet av arkitekt Jacob Hanssen. Det drives som restaurant i dag. Husets eksteriør er vernet i arealplan for Longyearbyen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren