r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Brannen på Lærdalsøyri

Det freda "Synneva Eris hus" i verneområdet på Lærdalsøyri brann ned til grunnen. Ytterlegare tre hus vart totalskadde. Foto: Riksantikvaren

Skriv

Den unike trehusbebyggelsen på Lærdalsøyri er hardt rammet av brann.

- Brannen på Lærdalsøyri er dypt tragisk. Først og fremst har den rammet mange familier og enkeltpersoner som er skadet og har mistet sine hjem. Brannen er også tragisk for vår kulturarv, sier riksantikvar Jørn Holme.

- Trehusbebyggelsen på Lærdalsøyri er blant de aller viktigste trehusmiljøene i Norge, på linje med byer som Røros, Bergen og Gamle Stavanger.

Et fredet anlegg fra 1840-årene skal være brent ned. Det totale skadeomfanget er ennå ikke klarlagt.

Brannen skal ikke ha nådd den aller eldste delen av den verneverdige trehusbebyggelsen.

Lærdalsøyri er med i NB-registeret, Riksantikvarens register over byområder av kulturhistorisk interesse. Det er 161 bygninger innenfor verneområdet.

Historikk Lærdalsøyri:

• Handelssted siden middelalderen, markedsplass for bygdene vest og øst for fjellet. Sammenhengende markedstradisjon siden 1500-tallet til 1870-åra. Gjenopptatt i 1982 på dugnadsbasis.

• Hovedferdselsåre – fem generasjoner veier. Kongeveien over Filefjellene gikk over Lærdal. Poststed og knutepunkt .

• Lærdalsøyri er Lærdal kommunes tusenårssted.

Verneområder på Lærdalsøyri:

• Lærdalsøyri hører hjemme blant de aller mest verdifulle kulturhistoriske miljøer i Norge fordi både helheten og det enkelte bygg er uvanlig godt bevart.

• Stedet er en viktig del av den nasjonale bygningsarven.

• Den eldste delen av Lærdalsøyri er fra 1700- og 1800-tallet, den yngre delen fra midt- og slutten av 1800. 161 bygninger er regulert til bevaring og tre er fredet.

• Lærdalsøyri er med i NB-registeret, Riksantikvarens register over byområder av kulturhistorisk interesse. Det er 161 bygninger innenfor verneområdet.

• Kommunal reguleringsplan - en av våre tidligste bevaringsreguleringer fra 1970

• Av våre mest verdifulle trehusmiljøer i Norge, på linje med Røros og Bergen.

De fredete husene på Lærdalsøyri, kjent status så langt:

• Tre fredete eiendommer – tre bygninger:

• Brent: Synneva Eris hus/bakeriet/»Husfred» fra 1840-årene. Vedtaksfredet 1923. Egentlig to hus som er bundet sammen av vedskjul. Bygd av snekker Jan Lund fra Bergen. Bergensarkitektur = Tømret hus i senempire. Taket: Rasteheller (store steinheller). Bakerovn var intakt før brannen. Planer for bygningen skulle iverksettes i samarbeid med fylkeskommunen og ny eier.

• Ikke brent: Hansegården. 1840. Bygd av samme snekker, Jan Lund, som Bakeriet. Bygd for ordfører og gjestgiver Jan Henrik Nitter Hanssen – siste priviligerte gjestgiver i Lærdalsøyri.

• Ikke brent: Per Lems loft. Ligger i den eldste delen.

• Ikke brent: Kirken: Hauge kirke, 1869. Listeført, tre langkirke. (Bilde)

Brannsikring:

• Kommunen har det primære ansvaret for brannsikringen.

• Riksantikvarens rolle er å gi råd og stille med ekspertise som gjelder problemstillinger som er spesielle for historiske bygg.

• Riksantikvaren har begrensete midler som går til konkrete brannsikringstiltak.

• Lærdalsøyri har mottatt slike midler for fire år siden, totalt beløp ca. 1 mill.

• Pengene er gått til brannalarm i alle hus innenfor verneområdet – med direkte kontakt til brannvesen. Også noe til sprinkelanlegg og brannposter. Dette er tilskudd som kommunen selv har disponert etter prioriteringsvurderinger.

• Det viktigste innenfor brannsikring er forebygging.