r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Enighet om kulturminner i ny kommuneplan i Oslo

Eidsvollsplass ligger i et av områdene i Oslo som nå er definert å være av vesentlig nasjonal interesse. Foto: Guri Dahl

Skriv

Riksantikvaren og Oslo kommune er blitt enige om ny kommuneplan. Den nye planen sikrer viktige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, og gir samtidig god forutsigbarhet for byutviklingen.  

Riksantikvaren fremmet sommeren 2014 innsigelse til ny kommuneplan for Oslo, fordi kulturminner og kulturmiljøer i Oslo ikke var tilstrekkelig sikret i planen. Etter et meklingsmøte i januar, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ble partene enige på en rekke punkter.

Fortetting
Det er knyttet store kulturminneinteresser til Oslo som hovedstad. Fra Middelalderbyen, via Kvadraturen og 1800-tallets murby til 1900-tallets sosiale boligprosjekt og modernisme har Oslo en 1000-årig historie å vise frem. Den indre byen har også mange viktige bygninger og anlegg som knytter seg til etablering av nasjonale institusjoner og Oslos hovedstadsfunksjon.

Kommuneplanen legger bl.a. opp til fortetting i indre by for å møte en stor befolkningsvekst i hovedstaden de kommende tiårene. 

- Riksantikvaren vil også at hovedstaden skal vokse. Vi vil at mange skal kunne bo i sentrum og at byen skal fortettes rundt knutepunkter for offentlig kommunikasjon. Med den nye kommuneplanen kan vi få til dette samtidig som vi tar hensyn til kulturminner og kulturhistoriske omgivelser, sier riksantikvar Jørn Holme.

Enklere saksbehandling
Oslo kommune ønsker en mer effektiv saksbehandling for nye byggesaker. Forslaget til ny kommuneplan åpnet for å gå direkte til byggesak uten forutgående planprosess ut fra nærmere angitte kriterier. Riksantikvaren mente at dette kunne få uheldige konsekvenser i en rekke av Oslos kulturhistorisk viktige områder.

I meklingen hos fylkesmannen ble partene enige om bestemmelser i planen som både sikrer effektiv saksbehandling, samtidig som viktige kulturminneinteresser blir ivaretatt. Bestemmelsene om hvilke tiltak som kan gjennomføres uten krav om reguleringsplan er nå skjerpet. I praksis betyr det at tiltak ikke skal ha vesentlig negativ virkning for viktige kulturminner i utvalgte områder med nasjonale interesser.

- Samarbeidet med kommunen fram mot meklingsmøtet har vært godt. Jeg opplever at Oslo kommune er seg bevisst sin rolle som hovedstad og ser kulturminnene som en positiv ressurs for byutviklingen, sier Jørn Holme.

Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen er enig i at dialogen mellom Riksantikvaren og kommunen har vært god.

- Partene har hatt flere drøftingsmøter som har vært preget av konstruktiv og god dialog og som har muliggjort enighet i meklingsmøte hos Fylkesmannen.

21 områder med nasjonale kulturminneinteresser
Gjennom forhandlingene har Riksantikvaren fått gjennomslag for at 21 konkrete områder med nasjonale kulturminneinteresser skal vies særskilt oppmerksomhet i planen. Eksempler på slike områder er Kvadraturen, Grünerløkka, St. Hanshaugen, Karl Johans-aksen fra Jernbanen til og med Slottet, Homansbyen, trehusbebyggelsen på Vålerenga og Kampen. I disse områdene vil det bli stilt krav reguleringsplan dersom foreslått utbygging kommer i vesentlig konflikt med viktige kulturminneinteresser.  Oslo kommune har kommet Riksantikvaren i møte for disse 21 områdene hva byggehøyder angår. Nå blir utviklingsområder som åpner for økte høyder trukket ut av områdene med nasjonale interesser. Disse områdene vil, sammen med alle fredete og bevaringsregulerte eiendommer, vises i planen i et eget temakart for kulturminner.

- Den nye kommuneplanen vil sikre en god balanse mellom byutvikling og bevaring i indre by. Planen skiller mellom områder med nasjonale kulturminneinteresser og utviklingsområder hvor økte høyder og tetthet kan vurderes, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen.

Tidlig og tydelig gir forutsigbarhet
I motsetning til tidligere kommuneplaner, skiller den nye planen nå tydelig mellom områder hvor utbygging og transformasjon skal gis forrang, og områder hvor vernehensyn prioriteres. En slik tydelig sonedeling gir god oversikt over områdenes utviklingspotensial og gir forutsigbarhet for alle aktører i byutviklingen, fra eiendomsutviklere til vernemyndigheter.

- Jeg tror Oslo kommune med denne planen er godt rustet til å ta vare på byens kulturminner, med god bistand fra Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Dette innebærer ikke at det aldri vil bli konflikter mellom byutvikling og bevaring de kommende årene. I større og kontroversielle byutviklingssaker vil det fortsatt være krav om reguleringsplan. Og dersom nye store tiltak ikke er forenlig med nasjonale kulturminneinteresser, vil Riksantikvaren arbeide for å ivareta disse i særskilte prosesser med Oslo kommune, avslutter riksantikvar Jørn Holme.